1 Yesu ye ka furo Yahudance diina marga fuwo ra. Noodin mo boro fo go no kaŋ kamba suugu.
1Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 Boro fooyaŋ na Yesu mo-kuru-kuru ka di hal a g'a no baani asibti zaaro ra, zama i ma du k'a kalima se.
2Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
3 Yesu ne bora kaŋ kamba suugu din se: «Tun ka kaa bindo ra.»
3Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
4 A ne jama se: «A ga halal* i ma goy hanno te asibti zaaro ra no, wala i ma goy laalo te? I ma fundi faaba wala i m'a wi?» Day i dangay.
4Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
5 Waato kaŋ Yesu na borey din guna, a dukur, a fundo mo goono ga taabi i bine sanda sabbay se. Kal a ne bora kaŋ kamba suugu din se: «Ma ni kamba salle.» A n'a salle, a kamba du baani mo.
5Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
6 Kala Farisi* fonda borey mo fatta sahãadin-sahãadin, ngey nda Hirodus* borey. I saaware Yesu boŋ mate kaŋ ngey ga te k'a halaci.
6Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
7 Yesu nda nga talibey mo ye teeko me gaa. Borey marga bambata n'a gana, Galili borey da Yahudiya* laabu borey,
7Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
8 da Urusalima*, da Idumeya laabu, da Urdun* se ya-haray, da Tir* da Zidon* kwaara borey -- marga bambata no. Waato kaŋ i maa hay kulu kaŋ Yesu goono ga te din baaru, kal i kaa a do.
8og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
9 A ne nga talibey se i ma hi kayna fo gaay nga se, zama jama ma s'a kankam.
9Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
10 Zama a na boro boobo no baani hala boro boobo kaŋ gonda doori futu yaŋ n'a kankam zama ngey m'a ham se.
10for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
11 Waati kulu kaŋ follay tamey ga di a, i ga sombu a jine ka kuuwa ka ne: «Nin no ga ti Irikoy Izo!»
11Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
12 Amma a deeni i gaa gumo ka ne i ma s'a bangandi.
12Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
13 Yesu kaaru tondo boŋ ka borey kaŋ a ga ba nga ma suuban yaŋ ce nga do. I kaa a do mo.
13Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
14 A na iway cindi hinka daŋ, borey kaŋ a suuban i ma goro nga banda, a m'i donton i ma waazu,
14Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
15 i ma du hina mo ka follay gaaray ka kaa borey banda.
15og ha makt til å drive ut de onde ånder,
16 A na iway cindi hinka daŋ. A na maa-dake daŋ Siman gaa ka ne a se Bitros.
16og han gav Simon navnet Peter,
17 Yakuba Zabadi ize mo go no, da Yohanna Yakuba kayne. Ngey mo se a na maa-dake daŋ ka ne i se Bowanerges, sanda dunduyaŋ izey nooya.
17og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
18 Andarawos mo go no, da Filibos, da Bartalami, da Matta, da Toma, da Yakuba Halfa ize, da Taddawus, da Siman Kanaana bora,
18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
19 da Yahuta, Kariyoti bora kaŋ bare ka Yesu amaana ŋwa. A kaa fu fo ra.
19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20 Boro jama ye ka margu koyne hal i si du ka baa buuru ŋwa.
20Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
21 Waato kaŋ Yesu windi borey maa baaru, i tun ka kaa a do ngey m'a di se, zama i ne a boŋo koma.
21Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
22 Asariya* dondonandikoy kaŋ fun Urusalima mo ne: «A gonda Baalzabula*.» I ne mo: «Follayey koyo dabari no a go ga follayyaŋ gaaray d'a.»
22Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
23 Yesu na jama ce nga do ka sintin ka salaŋ i se da misayaŋ. A ne i se: «Mate no Saytan* ga te ka Saytan gaaray?
23Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
24 Da koytaray ga fay ihinka ka gaaba nda care, koytara din si du ka kay.
24Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
25 Fu mo kaŋ fay ihinka ka gaaba nda care, fuwo din si du ka kay.
25og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
26 Da Saytan mo tun ka gaaba nda nga boŋ, a fay ihinka nooya. A si du ka kay, amma a kokora nooya.
26Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27 Zama boro kulu si hin ka furo gaabikooni fu ra k'a jinay ku, da manti a jin ka gaabikoono haw no jina. Waato din gaa no a ga hin ka fuwo din jinayey ku.
27Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
28 Haciika ay ga ne araŋ se: i ga Adam-izey zunubey kulu yaafa i se, da Irikoy alaasiray kulu kaŋ i g'a kayna d'a.
28Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
29 Amma boro kulu kaŋ ga Biya Hanno kayna, a sinda yaafayaŋ hal abada amma bora din gonda hal abada zunubi taali no.»
29men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -
30 Yesu na woodin yaŋ ci zama boro fooyaŋ ne a gonda follay laalo.
30det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
31 Waato kaŋ a nya d'a nya izey kaa, i kay taray ka boro fo donton Yesu do k'a ce.
31Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
32 Borey marga goono ga goro k'a windi. I ne a se: «Guna, ni nya da ni nya ize alborey go taray ga ni ceeci.»
32Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
33 A tu ka ne i se: «May no ga ti ay nya nd'ay nya izey?»
33Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34 Waato kaŋ a na borey kaŋ goono g'a windi guna, a ne: «Ay nya nd'ay nya izey, ngey neeya!
34Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
35 Zama ngey wo kulu kaŋ ga Irikoy miila te, ngey no ga ti ay nya ize alborey, d'ay waymey, d'ay nya.»
35Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.