1 Kaŋ Yesu na sanney din kulu ban, a tun Galili ka kaa Yahudiya laabo ra, Urdun daŋanta haray.
1Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.
2 Borey marga bambata mo n'a gana, a n'i kulu no baani mo noodin.
2Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.
3 Farisi* fonda borey mo kaa a do zama ngey m'a si. I ne: «A ga halal* no boro ma nga wande fay sabaabu kulu sabbay se, wala?»
3Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?
4 A tu ka ne: «Araŋ mana caw no kaŋ nga kaŋ n'i taka din za sintina, a n'i te no alboro nda wayboro,
4Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
5 ka ne: ‹woodin se no alboro ga nga baaba nda nga nya naŋ, ka naagu nga wando gaa, i boro hinka mo ga ciya gaaham folloŋ.›
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?
6 A ga ciya mo ne ka koy jine i manti ihinka koyne, amma gaaham folloŋ no. Haŋ kaŋ Irikoy haw care gaa, boro ma s'a feeri.»
6Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
7 I ye ka ne a se: «Day, ifo se no Musa lordi ka ne i ma hiijay fayyaŋ tira no, i ma fay mo?»
7De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?
8 A ne i se: «Zama araŋ biney ga sandi se no Musa yadda araŋ m'araŋ wandey fay. Amma za sintina ya, manti yaadin no bo.
8Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
9 Ay ga ne araŋ se koyne: boro kulu kaŋ ga nga wando fay, da manti zina taali sabbay se no, hal a ma afo hiiji koyne -- to, zina no a goono ga te. Wala mo, d'a na fayante fo hiiji, nga mo a na zina te nooya.»
9Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
10 Talibey ne a se: «Da boro nda nga wando sanni wo, ya-cine no a bara nd'a, yaadin gaa a si hima baa boro ma hiiji.»
10Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.
11 Amma a ne i se: «Manti boro kulu no ga hin ka sanno wo ta, kala day borey kaŋ yaŋ se i n'a no.
11Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.
12 Zama mantawyaŋ go no kaŋ yaadin no i n'i hay za i go ngey nyaŋey gunde ra. Mantawyaŋ go no mo kaŋ borey kambe no k'i manta. Mantawyaŋ go no koyne kaŋ ngey no ka ngey boŋ te mantawyaŋ beene koytara sabbay se. Boro kaŋ ga hin ka sanno wo ta, a m'a ta.»
12For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!
13 Gaa no i kand'a se zanka kayna yaŋ, zama a ma nga kambey dake i boŋ ka te _i se|_ adduwa, amma talibey deeni i gaa.
13Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.
14 Amma Yesu ne: «Wa naŋ zanka kayney ma kaa ay do. Wa s'i ganji, zama woone yaŋ dumi no beene koytara ga bara nd'a.»
14Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.
15 A na nga kambey dake i boŋ, gaa no a dira noodin.
15Og han la sine hender på dem og drog derfra.
16 Kala boro fo kaa ka maan Yesu do ka ne: «Alfa, goy hanno woofo dumi no ay ga hima ka te, hala ya du fundi hal abada?»
16Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17 Yesu tu a se ka ne: «Ifo se ni g'ay hã booriyaŋ ciine boŋ? Afo hinne ga ti ihanno, _Irikoy no_. Amma da ni ga ba ni ma furo fundi hal abada ra, ni ma lordey* gana.»
17Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!
18 Bora ne a se: «Woofo yaŋ?» Yesu ne: «Ni ma si boro wi, ni ma si zina, ni ma si zay, ni ma si tangari seeda te,
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,
19 ni ma ni baaba nda ni nya beerandi, ni ma ba ni gorokasin danga ni boŋ cine.»
19hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.
20 Arwaso ne a se: «Woodin yaŋ kulu no ay gana ka haggoy d'ey. Ifo ka cindi ay se koyne?»
20Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?
21 Yesu ne a se: «Da ni ga ba ni ma ciya toonante, kala ni ma koy ka hay kulu kaŋ go ni se neera, k'a zaban talkey se -- ni mo ga du arzaka beena ra. Ma kaa mo k'ay gana.»
21Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 Amma waato kaŋ arwaso maa sanno din, a dira nda bine saray, zama arzakante no gumo.
22Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.
23 Yesu ne nga talibey se: «Haciika ay ga ne araŋ se: da cat no arzakante ma furo beene koytara ra.
23Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.
24 Ay ga ne araŋ se koyne, a ga faala yo se a ma furo sana fune ra, da arzakante ma furo Irikoy koytara ra.»
24Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
25 Waato kaŋ talibey maa sanno din, i dambara gumo. I ne: «Yaadin gaa, may no ga hin ka du faaba?»
25Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
26 Amma kaŋ Yesu n'i guna, a ne i se: «I si hin ka woodin te borey do, amma Irikoy do hari kulu ga te.»
26Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.
27 Gaa no Bitros tu ka ne a se: «Guna me, iri kaŋ na hay kulu naŋ ka ni gana, ifo no iri ga du binde?»
27Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?
28 Yesu ne i se: «Haciika ay ga ne araŋ se: araŋ kaŋ yaŋ n'ay gana sohõ, d'i na takayaŋ tajandi, waati kaŋ Boro Izo ga goro nga darza karga boŋ, araŋ mo ga goro karga way cindi hinka boŋ, ka Israyla izey dumi way cindi hinka ciiti.
28Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Boro kulu mo kaŋ na fuyaŋ naŋ, wala nya-ize alboro wala wayboro, wala baaba, wala nya, wala izeyaŋ, wala fariyaŋ, ay maa sabbay se, a ga du riiba boobo, woodin banda a ga fundi hal abada tubu mo.
29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.
30 Amma boro boobo kaŋ ga ti sintina waney ga ye kokor banda, kokor banda waney mo ga ciya sintina.
30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.