1 Gaa no i ga beene koytara himandi sanda wandiyo way kaŋ yaŋ na ngey fitillayaŋ sambu ka koy ka arhiiji kubay.
1Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
2 I ra igu wo sinda laakal, amma igu fa din laakalkooniyaŋ no.
2Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
3 Zama ngey kaŋ sinda laakal din, saaya kaŋ i na ngey fitilley sambu, i mana ji sambu i banda.
3de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
4 Amma laakalkooney wo na ji sambu sintiliyaŋ ra, da fitilley ngey banda.
4men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
5 Amma waato kaŋ arhiijo gay hal a ga kaa, jirbi n'i kulu di hal i kani.
5Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
6 Amma cino farsi bindi, kal i maa cilili: ‹Wa guna, arhiijo neeya! Wa fatta k'a kubay!›
6Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
7 Alwaato din ra binde, wandiyey din kulu tun ka ngey fitilley hanse.
7Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
8 Ngey kaŋ sinda laakal ne laakalkooney se: ‹W'iri no araŋ jiyey gaa, zama iri fitilley goono ga bu.›
8Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
9 Amma laakalkooney tu ka ne i se: ‹Hambara a si wasa in d'araŋ se. Wa koy neerakoy do ka day araŋ boŋ se.›
9Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
10 Waato kaŋ i koy daymo do, kal arhiijo kaa i banda. Borey kaŋ yaŋ go soolanteyaŋ furo arhiijo banda hiijay bato ra. I na windi meyo daabu mo.
10Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
11 Kokor banda wandiyo fey din mo kaa ka ne: ‹Rabbi, Rabbi, ma fiti iri se!›
11Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
12 Amma a tu ka ne: ‹Haciika, ay ga ne araŋ se: ay s'araŋ bay.›
12Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
13 Araŋ ma batu fa, zama araŋ si zaaro wala saaya bay!
13Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
14 Zama a si hima kala boro kaŋ ga koy laabu fo. A na nga tamey ce ka nga arzaka talfi i gaa.
14For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
15 A na talent gu no afo se, afo mo se talent* hinka, afo mo talent fo. A n'i kulu no ngey hina me, gaa no a na nga diraw te.
15og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
16 Sahãadin-sahãadin nga kaŋ na iguwa din ta koy ka daymi te ka du igu fo koyne.
16Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
17 Yaadin no nga mo kaŋ na ihinka ta, nga mo du ihinka koyne.
17Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
18 Amma bora kaŋ n'afa ta din, a koy ka guusu fansi no laabo ra ka nga koyo nooro tugu.
18Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 A go no, alwaati kuuku banda, kala tamey din koyo kaa. Nga nd'ey soobay ka lasaabu.
19Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
20 Bora kaŋ na talent guwa ta din kaa ka kande igu fo koyne ka ne: ‹Ay jine bora, guna, talent guwa kaŋ ni no ay se kande igu fo riiba.›
20Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
21 A koyo ne a se: ‹A boori! Ni ya tam hanno no, naanaykoy mo. Ni na naanay cabe hari kayna yaŋ ra, ay ga ni daŋ hari boobo boŋ. Ma furo ni koyo farhãyaŋo ra.›
21Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
22 Bora kaŋ na talent hinka ta din mo kaa ka ne: ‹Ay jine bora, talent hinka kaŋ ni no ay se kande ihinka fo riiba.›
22Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
23 A koyo ne a se: ‹A boori! Ni ya tam hanno no, naanaykoy mo. Ni na naanay cabe hari kayna yaŋ ra, ay ga ni daŋ hari boobo boŋ. Ma furo ni koyo farhãyaŋo ra.›
23Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
24 Bora kaŋ na talent fa ta din mo kaa ka ne: ‹Ay jine bora, ay bay ni ya boro no kaŋ si bakar. Ni ga nangu kaŋ ni mana duma wi, nangu kaŋ ni mana say mo, ni ga hin ka margu.
24Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
25 Ay mo humburu. Ay koy ka ni taleŋo tugu laabo ra. Guna ni haro neeya.›
25derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
26 Amma a koyo tu ka ne a se: ‹Ni ya tam laalo no, kaŋ ga hawfun mo! Ni bay kaŋ ay ga wi naŋ kaŋ manti ay k'a duma, ay ga margu mo naŋ kaŋ ay mana say.
26Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
27 A ga hima doŋ ni ma kond'ay nooro barmaykoy do. D'ay kaa ay ga du a, nga nda nga riiba.
27derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
28 Wa taleŋo din ta a gaa k'a no bora kaŋ gonda iway din se.
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
29 Zama boro kulu kaŋ gonda, nga se no i ga no, a ma du iboobo mo. Amma boro kaŋ sinda, baa haŋ kaŋ go a se din, i g'a ta a gaa.
29For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
30 Tam yaamo wo mo, w'a catu taray kuba ra. Noodin no i ga hẽ ka hinjey kanji.›
30Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
31 Amma waati kaŋ Boro Izo ga kaa nga beera ra, da malaykey kulu a banda, alwaati din no a ga goro nga darza karga boŋ.
31Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
32 I ga ndunnya dumey kulu mo margu a jine. Nga no g'i kaa care ra, mate kaŋ cine kuruko ga hincin da feeji kaa care ra.
32Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
33 A ga feejey ye nga kambe ŋwaaro gaa, hinciney mo nga kambe wow gaa.
33og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
34 Gaa no Koyo ga ne nga kambe ŋwaaro gaa waney se: ‹Araŋ wo ay Baabo albarkantey, wa kaa! Araŋ ma koytara kaŋ i soola araŋ se za ndunnya sinjiyaŋ tubu.
34Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
35 Zama ay maa haray, araŋ n'ay no ŋwaari. Ay maa jaw, araŋ n'ay no hari ya haŋ. Ay go yawtaray ra, araŋ n'ay zumandi araŋ do.
35For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
36 Ay banji, araŋ n'ay bankaaray. Ay jante, araŋ n'ay kunfa. Ay go kasu ra, araŋ kaa ay do.›
36jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
37 Gaa no adilantey ga tu ka ne a se: ‹Rabbi, waatifo no iri di nin da haray, iri na ni no ŋwaari? wala nda jaw, iri na ni no haŋyaŋ hari?
37Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
38 Waatifo mo no iri di nin yawtaray ra, hal iri na ni zumandi? wala banji ra, hal iri na ni bankaaray?
38Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
39 Waatifo no iri di ni jante, wala ni go kasu ra, hala iri kaa ni do?›
39Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
40 Koyo mo ga tu ka ne i se: ‹Haciika, ay ga ne araŋ se: za kaŋ araŋ na woodin te ay nya-izey wo se, baa bora kaŋ ga kayna ka bisa ikulu, ay se no araŋ n'a te.›
40Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
41 Gaa no a ga ne nga kambe wow haray waney se: ‹Wa fay d'ay, araŋ laalantey, ka koy furo danji kaŋ ga duumi ra, kaŋ i soola Iblisi nda nga malaykey se.
41Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!
42 Zama ay maa haray, araŋ man'ay no ŋwaari. Ay maa jaw, araŋ man'ay no haŋyaŋ hari.
42For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
43 Ay go yawtaray ra, araŋ man'ay zumandi, da banji ra mo, araŋ man'ay bankaaray. Ay jante, ay furo kasu mo, araŋ day man'ay kunfa.›
43jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
44 Gaa no ngey mo ga tu ka ne: ‹Rabbi, waatifo no iri di nin da haray, wala da jaw, wala yawtaray ra, wala banji ra, wala nda jante, wala kasu ra, kaŋ iri mana ni saajaw?›
44Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
45 Gaa no nga mo ga tu i se ka ne: ‹Haciika, ay ga ne araŋ se: za kaŋ araŋ mana woodin te bora kaŋ kayna nda ikulu afo se, ay se no araŋ man'a te.›
45Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
46 Woodin yaŋ mo ga koy gurzugay kaŋ ga duumi bona ra, amma adilantey ga koy fundi hal abada ra.»
46Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.