1 Waato kaŋ mo bo, day alfaga beerey kulu da jama arkusey* saaware Yesu boŋ ngey m'a wi.
1Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
2 I n'a haw ka kond'a k'a no Bilatos* se, kaŋ ga ti dabarikoono.
2og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
3 Saaya kaŋ cine Yahuta kaŋ n'a nooyandi din di kaŋ i na wiyaŋ ciiti dumbu Yesu se, kal a ye ka ba ye, way, nga ma nzarfu noor'ize waranza yeti alfaga beerey da arkusey se.
3Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
4 A ne: «Ay na zunubi te, zama ay na boro kaŋ sinda taali nooyandi.» Amma i ne: «Iri wo baa fo. Woodin ni sanni no.»
4Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
5 Yahuta na nzarfey catu Irikoy fuwo ra ka fatta ka koy ka nga boŋ sarku ka bu.
5Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
6 Amma alfaga beerey na nooro kumna. I ne: «A si halal* i m'a daŋ ka margu Irikoy fuwo nooru jisiri nango ra, zama kuri alhakku no.»
6Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
7 I saaware, gaa no i koy ka kusu cinakoy batama day da nooro, yaw fijiyaŋ se.
7Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
8 Woodin se no i ga ne batama din se Kuri Batama, hala hunkuna.
8Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
9 Yaadin mo no i na sanno toonandi nd'a kaŋ i ci annabi Irimiya me ra kaŋ ne: «I na nzarfu noor'ize waranza sambu, wo kaŋ i na nooro daŋ a boŋ din nooro, kaŋ Israyla ize fooyaŋ n'a nooro daŋ.
9Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
10 I n'a bana kusu cinako batama sabbay se, mate kaŋ Rabbi n'ay lordi nd'a.»
10og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
11 Amma Yesu kay dabarikoono jine. Dabarikoono mo n'a hã ka ne: «Ni ya Yahudancey bonkoono no?» Yesu mo ne a se: «Mate kaŋ ni ci no.»
11Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12 Waato kaŋ alfaga beerey da arkusey mo kaa, i goono g'a kalima, a mana tu da hay kulu.
12Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
13 Gaa no Bilatos ne a se: «Ni si maa sanni boobo wo kaŋ i goono ga seeda ni boŋ no?»
13Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
14 Amma a mana tu a se i sanney boŋ, baa afo, kala Bilatos dambara gumo.
14Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15 Bato* jirbey ra dabarikoono doona ka kas'ize fo taŋ borey marga se, bora kaŋ i ga ba.
15Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
16 I gonda mo kas'ize laalo bambata fo, kaŋ a maa ga ti Barabbas.
16Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
17 A binde, za kaŋ i margu yaadin, Bilatos ne i se: «Woofo no araŋ ga ba ay ma taŋ araŋ se? Barabbas no, wala Yesu kaŋ se i ga ne Almasihu?»
17Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
18 Zama a bay kaŋ canse sabbay se no i na Yesu nooyandi.
18For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19 Amma a goono ga goro ciiti karga boŋ, kal a wando donton a gaa ka ne: «Ma fun boro adilanta din sanno ra, zama hunkuna hindiri ra ay maa taabi boobo a sabbay se.»
19Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20 Amma alfaga beerey da arkusey hin jama ka naŋ i ma ŋwaaray ka ne ngey ga ba Barabbas, day i ma Yesu wo halaci.
20Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21 A binde, dabarikoono tu ka ne i se: «I boro hinka wo ra, woofo no araŋ ga ba ay ma taŋ araŋ se?» I ne: «Barabbas!»
21Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22 Bilatos ne i se: «Day mate no ay ga te da Yesu kaŋ se i ga ne Almasihu?» Ikulu ne: «I m'a kanji*!»
22Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23 A ne: «Ifo se? Goy laalo woofo no a te?» Amma i kaati ka tonton ka ne: «I m'a kanji!»
23Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24 Kaŋ Bilatos di nga si hin ey ka bare, kala kusuuma go day ga tun no, a na hari sambu ka nga kambey nyun borey marga kulu jine ka ne: «Ay wo sinda taali kulu adilanto wo kuro gaa, nga nooya araŋ gaa.»
24Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25 Borey kulu tu ka ne: «A fundi alhakko ma goro iri nd'iri izey boŋ!»
25Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26 Gaa no Bilatos na Barabbas taŋ i se, amma a na Yesu barzu, k'a no i m'a kanji.
26Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
27 Gaa no dabarikoono soojey konda Yesu faada ra. Romey soojey jama margu Yesu boŋ.
27Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
28 I n'a bankaaray kaa a gaa, ka kwaay ciray fo daŋ a gaa.
28Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
29 I na karji boŋtobay handam ka dake a boŋo boŋ. I na kwaari fo mo daŋ a kambe ŋwaaro ra. I sombu a jine k'a hahaara ka ne: «Fofo, Yahudancey bonkoono!»
29og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30 I tufa a gaa, ka kwaaro ta k'a kar d'a boŋo ra.
30Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
31 Saaya kaŋ i n'a hahaara ka ban, i na kwaayo din kaa a gaa k'a bankaara daŋ a gaa. I kond'a zama ngey m'a kanji se.
31Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32 I go diraw gaa, kal i kubay da boro fo, Kayrawa kwaara boro no, kaŋ a maa ga ti Siman. I binde n'a tilasandi a ma Yesu kanjiyaŋ bundo jare.
32Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
33 Waato kaŋ i to nangu fo kaŋ se i ga ne Golgota, (sanda Boŋ Kurubu Nangu nooya),
33Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
34 i na Yesu no duvan* kaŋ i margu nda tay a ma haŋ. Waato kaŋ a n'a taba, a wangu k'a haŋ.
34gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
35 Saaya kaŋ i n'a kanji, i n'a bankaarayey fay-fay kurne catuyaŋ boŋ.
35De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
36 Gaa no i goro k'a batu noodin.
36og de satt der og holdt vakt over ham.
37 I n'a kalima hantum ka dake a boŋ do beene, kaŋ ne: WOONE YA YESU NO YAHUDANCEY BONKOONO.
37Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
38 Woodin banda mo komko hinka go kanjante a banda, afo a kambe ŋwaaro gaa, afa mo a kambe wow gaa.
38Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
39 Borey kaŋ yaŋ goono ga bisa soobay k'a kayna ka ngey boŋey zinji
39Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
40 ka ne: «Nin kaŋ ga Irikoy fuwo zeeri ka ye k'a cina mo jirbi hinza nda care game ra, to, ma ni boŋ faaba me! Da ni ya Irikoy Ize no, ma zumbu ka fun kanjiyaŋ bundo wo gaa!»
40Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41 Yaadin mo no alfaga beerey, ngey mo go g'a hahaara, ngey nda asariya* dondonandikoy da arkusey ka ne:
41Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42 «A na boro fooyaŋ faaba, amma a si hin ka nga boŋ faaba! Da nga wo Israyla izey bonkooni no, a ma zumbu me kanjiyaŋ bundo gaa sohõ, iri mo g'a cimandi.
42Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43 A naanay Irikoy gaa, wa naŋ Irikoy m'a faaba sohõ, d'a ga ba r'a. Zama a ne nga ya Irikoy Ize no.»
43Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
44 Yaadin no komkoy kaŋ i kanji a banda mo soobay k'a jance da sanney wo dumi yaŋ.
44På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
45 A binde, za zaari bindi, kubay na laabo kulu daabu, kal a to wiciri kambu guuru hinza.
45Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
46 Waato kaŋ guuru hinza to, Yesu ce da jinde beeri ka ne: «Eli, Eli, lama sabaktani! (sanda: Ya ay Irikoyo, ay Irikoyo, ifo se no ni n'ay furu?)»
46Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
47 I ra boro fooyaŋ kaŋ goono ga kay noodin, waato kaŋ i maa woodin, i ne: «Boro wo, Iliya no a goono ga ce.»
47Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
48 Sahãadin-sahãadin i ra boro fo zuru ka zaara-zaara fo sambu k'a toonandi nda hari mooro k'a dake kwaari boŋ, k'a no Yesu se a ma haŋ.
48Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49 Amma boro cindey ne: «Wa naŋ, iri ma di hala Iliya ga kaa k'a faaba no.»
49Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
50 Yesu ye ka ce koyne nda jinde beeri, gaa no a na nga fundo taŋ.
50Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
51 Kala Irikoy fuwo kosaray* taafa mo kortu za beene kala ganda ka fay ihinka. Laabo mo zinji, tondey kortu.
51Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
52 Saarayyaŋ mo fiti. Hanante boobo kaŋ jin ka bu ye ka tun koyne,
52og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
53 ka fun saarayey ra Yesu tunyaŋo banda. I furo mo kwaara* hananta ra ka bangay boro boobo se.
53og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
54 Amma wongu jine funa da borey kaŋ yaŋ go a banda kaŋ yaŋ goono ga Yesu batu, waato kaŋ i di laabo zinjiyaŋo da haŋ kaŋ te mo, i humburu gumo. I ne: «Haciika, boro woone ya Irikoy Ize no.»
54Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
55 Wayboro boobo mo goono ga kay nangu mooro ka fonnay, kaŋ yaŋ na Yesu gana za Galili, i go g'a saajaw mo.
55Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
56 I ra Maryama Magdaliya bora go no, da Maryama, Yakuba nda Yosi nya, da Zabadi izey nya.
56blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
57 Kaŋ wiciri kambo to, kala arzakante fo kaŋ Arimatiya boro no, kaŋ a maa ga ti Yusufu kaa. Nga bumbo mo Yesu talibi no.
57Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
58 Bora din no ka koy Bilatos do ka Yesu gaahamo ŋwaaray. Bilatos binde lordi ka ne i m'a no.
58han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
59 Yusufu binde n'a gaahamo sambu, a n'a didiji nda lin* kasance hanno.
59Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
60 A n'a jisi nga saaray taji ra, kaŋ i fansi tondi ra. A na tondi bambata gunguray ka saara me daabu nd'a ka dira.
60og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
61 Maryama, Magdaliya bora mo go no, nga nda Maryama fa, i goono ga goro saara tanjay.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62 A wane suba, kaŋ ga dake soolayaŋ hano gaa, alfaga beerey da Farisi fonda borey margu Bilatos do.
62Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
63 I ne: «Ya nin, beeray koyo, iri fongu kaŋ za hiilante wo ga funa a ne: ‹Jirbi hinza banda ay ga ye ka tun koyne.›
63og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
64 A binde, ni ma lordi ka ne i m'a saara daahirandi hala jirbi hinzanta, zama a talibey ma si kaa k'a zay, day i ma ne borey se a bu ka tun no. A kokor banda halliyaŋo ma kaa ka jaase ijina.»
64Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65 Bilatos binde ne i se: «Araŋ gonda batukoyaŋ. Wa koy k'a daahirandi hal araŋ hino me.»
65Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
66 I binde koy ka saara daahirandi ka kawaatimi kar tondo gaa ka batukoyaŋ daŋ.
66De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.