¹ Kaari ay! Zama ay ciya sanda boro kaŋ go ga kaydiya nafa margu-margu, Sanda reyzin* heemar nafa koobuko cine. Reyzin* fafa si no koyne kaŋ i ga haŋ, Jeejay boŋ-jina si no mo kaŋ ay bina ga laami.

¹Ve mig! For det er gått mig som når sommerfrukten er innsamlet, som når eftersankingen efter vinhøsten er til ende: det er ingen drue å ete, ingen tidlig fiken som jeg har lyst til.

² Irikoy ganako ban laabo ra, Adilante* si no borey game ra. I goono ga lamba zama ngey ma kuri mun, I afo kulu ga nga nya-izo hirri da taaru.

²Den fromme er blitt borte fra jorden, og det finnes ikke en ærlig mann blandt menneskene; alle sammen lurer de efter blod, hver mann vil fange sin bror i sitt garn.

³ I kambey ga kaan laala teeyaŋ gaa. Koy-ize ga me-daabu ceeci, Alkaali mo go soolante nga m'a ta se. Boro beeri goono ga zamba miila salaŋ. Yaadin cine no i goono ga te me fo ngey da care game ra.

³Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt; fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hvad han ønsker, og således forvender de retten.

⁴ I ra boro hanna kaŋ bisa i kulu din, Nga da karji no ga saba. Boro kaŋ bisa i kulu adilitara jaase karji kali laalayaŋ. Ni alhakko zaaro, Zaari kaŋ ni batukoy ga kaa, a ga kaa. Sohõ i kankamo to.

⁴Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk; dine vekteres dag*, din hjemsøkelse kommer, da blir de rådville. / {* den dag profetene har forut forkynt.}

⁵ Wa si naanay gorokasin gaa, Araŋ ma si de araŋ coro gaa mo. Ma ni bumbo meyo haggoy ni ma si ci waybora kaŋ ga kani ni gande ra din se.

⁵Tro ikke på nogen som står dig nær, sett ikke lit til nogen venn! For henne som ligger ved din barm, må du vokte din munns dører!

⁶ Zama ize aru ga donda nga baaba, Ize way mo ga ture nga nya gaa, Ize aru wande ga ture nga anzuray waybora gaa. Boro windi borey no ga ciya boro se ibarey.

⁶For en sønn forakter sin far, en datter setter sig op imot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor; en manns husfolk er hans fiender.

⁷ Amma ay ya, Rabbi se no ay ga hangan. Ay ga Irikoy ay Faabakwa batu, Ay Irikoyo ga maa ay se mo.

⁷Men jeg vil skue ut efter Herren, bie på min frelses Gud; min Gud vil høre mig.

⁸ Ya ay ibara, ma si farhã ay boŋ. Baa ay kaŋ, ay ga ye ka tun koyne. Baa ay goro kubay ra, Rabbi ga ciya ay se kaari.

⁸Gled eder ikke over mig, I mine fiender! Når jeg er falt, står jeg op igjen; når jeg sitter i mørket, er Herren lys for mig.

⁹ Ay ga suuru nda Rabbi dukuro, Zama ay na zunubi te a se, Hal a ma kaa ka faasa ay se, Ka cimi ciiti te ay se mo. A g'ay fattandi kaari do haray, Ay g'a adilitara guna mo.

⁹Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham - inntil han fører min sak og hjelper mig til min rett; han skal føre mig ut i lyset, jeg skal se med fryd på hans rettferdighet.

¹⁰ Waato din gaa ay ibara ga di. Waybora kaŋ ne ay se: «Man no Rabbi ni Irikoyo go?» A ga haaw mo. Oho, ay ga mo daaru k'a guna, Sahãadin i g'a taamu-taamu sanda fonda ra potor-potor cine.

¹⁰Og mine fiender skal se det, og skam skal dekke dem som sier til mig: Hvor er han, Herren din Gud? Mine øine skal se med fryd på dem, for da skal de bli trådt ned som skarn på gatene.

¹¹ Ni birni cinaro cinayaŋ zaaro ga kaa! Zaari woodin ra i ga ni hirro sosorandi ka kond'a nangu mooro.

¹¹Det kommer en dag da dine murer skal bygges op igjen; den dag skal dine grenser flyttes langt ut.

¹² Zaari woodin ra i ga kaa ni do ka fun Assiriya do haray da Misira birney do haray, Za Misira gaa kal a ma koy Ufratis isa gaa, Za teeku fo gaa kala teeku fa gaa koyne, Za tondi kuuko gaa kala tondi kuuku fa gaa.

¹²På den dag skal de komme til dig like fra Assur og Egyptens byer og fra Egypten like til elven og fra hav til hav og fra fjell til fjell*. / {* d.e. fra alle land, enten de ligger mellem hav eller fjell.}

¹³ Kulu nda yaadin laabo ga ciya kurmu borey kaŋ goono ga goro a ra yaŋ din sabbay se, I goyey banando sabbay se mo.

¹³Men landet skal [først] bli øde for sine innbyggeres skyld - for deres gjerningers skyld.

¹⁴ Ma ni borey kuru nda ni kuray goobo. Ni kuro kaŋ ni tubu, Ngey kaŋ yaŋ goono ga goro nda faaji saaji tuuri zugey ra Karmel bindo ra, I ma kuru Basan da Jileyad ra sanda waato jirbey cine.

¹⁴Vokt ditt folk med din stav, den hjord som er din arv, som bor for sig selv i en skog på Karmel! La dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager!

¹⁵ Ay ga dambara hariyaŋ cabe ni se, Sanda jirbey kaŋ ni fun Misira laabo ra din cine.

¹⁵Som i de dager da du drog ut av Egyptens land, vil jeg la dig få se underfulle ting.

¹⁶ Dumi cindey ga di, Haawi g'i di mo baa kaŋ i gonda hina. I ga kambe daŋ ngey meyey gaa, i hangey mo ga lutu.

¹⁶Hedningefolk skal se det og skamme sig ved alt sitt velde; de skal legge hånden på sin munn, deres ører skal bli døve.

¹⁷ I ga kusa loogu sanda gondi cine, Sanda ganda fanakey cine, I ga fatta ngey guusey ra nda jijiriyaŋ. I ga kaa Rabbi iri Irikoyo do da humburkumay, I ga humburu nin mo.

¹⁷De skal slikke støv som ormen; som jordens kryp skal de gå bevende frem av sine borger; til Herren vår Gud skal de komme skjelvende og frykte for dig.

¹⁸ May no ga ti Irikoy sanda ni cine, Kaŋ ga zunubi yaafa, Nga kaŋ na nga wane jama kaŋ cindi yaŋ din murteyaŋo daabu? A si nga futa gaay hal abada bo, Zama a ga maa suuji kaani.

¹⁸Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.

¹⁹ A ga ye ka bare ka bakar iri se. A g'iri taaley taamu nga cey cire, Daahir ni g'i zunubey kulu furu teeku guusuyaŋey ra.

¹⁹Han skal igjen forbarme sig over oss, han skal trede våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

²⁰ Ni ga cimi toonandi Yakuba se, Suuji mo Ibrahim se, Haŋ kaŋ ni ze d'a iri kaayey se din za doŋ zamaney ra.

²⁰Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager.