¹ Guna, tondi kuukey boŋ baaru hanno kandekwa cey neeya, Kaŋ goono ga laakal kanay fe! Ya nin Yahuda, ma haggoy da ni batey. Ma ni sartey toonandi, Zama boro laalo si ye ka gana ni do koyne, A ga ban no parkatak!

¹Se der på fjellene dens føtter som kommer med godt budskap - som forkynner fred! Hold dine høitider, Juda, opfyll dine løfter! For de ugudelige skal ikke mere trenge inn i ditt land, de er alle utryddet.

² _Ya Ninawiya|_, halacikwa tun ni se! Ma haggoy da wongu fu, ma fonda batandi, Ma haw daŋ ni boŋ ra, Ma ni hino gaabandi gumo nda cimi.

²Det drar op mot dig en som vil sprede dig til alle kanter; vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft!

³ Zama Rabbi ga ye ka kande Yakuba darza, Danga Israyla* _waato|_ darza cine, Baa kaŋ wongu-ŋwakoy n'i kaa koonu, I n'i reyzin* tiksey kambey halaci mo.

³For Herren fører Jakobs høihet tilbake likesom Israels høihet, for ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær.

⁴ A wongaarey korayey ciya icirayyaŋ, I gonda bankaaray moni ngey gaa. Wongu torkey go ga nyaale nda guuru-kwaaray ngey soolayaŋ zaaro ra. Wongaarey go ga sipres* bundu yaaji zinji gumo.

⁴Hans kjempers skjold er rødfarvede, stridsmennene er klædd i skarlagen, vognene i luende stål på den dag han stiller dem op, og spydene svinges.

⁵ Wongu torkey goono ga follo fondey ra, I goono ga zuru ka windi batama tafey ra. I diyaŋ ga hima sanda yulbeyaŋ, I ga zuru sanda maliyaŋ mo.

⁵På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem.

⁶ A ga nga wongaari beerey ce, I goono ga kati ngey dirawey ra, I goono ga cahã ka koy a cinaro gaa haray, I na kosaray mo soola.

⁶Han kommer i hu sine gjæve menn; de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist.

⁷ Isa meyey fiti, faada mo manne.

⁷Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst.

⁸ Haya wo kaŋ sinji waato, sohõ i n'a kaa koonu, I n'a ku ka dira nd'a. A koŋŋey go ga hẽ sanda koloŋayyaŋ, I goono ga ngey gandey di _bine saray sabbay se.|_

⁸Og det står fast: Hun* blir avklædd, ført bort, og hennes piker kurrer som duer** og slår sig for sitt bryst. / {* Ninive fremstilt som en kvinne.} / {** ESK 7, 16.}

⁹ Waato Ninawiya ga hima sanda bangu cine, Amma sohõ i goono ga zuru. I goono ga ne: «Wa kay! Wa kay!» Amma boro kulu si no kaŋ ga zagu ka guna.

⁹Og Ninive er som en dam full av vann* like fra de dager det blev til. Men nu flyr de. Stans, stans! Men ingen vender sig om. / {* en folkerik stad.}

¹⁰ Wa nzarfu ku! Wa wura ku! Zama jinay jisantey kaŋ gonda nooru boobo sinda me.

¹⁰Røv sølv, røv gull! For det er ingen ende på skattene, en overflod av allehånde kostelige ting!

¹¹ A go koonu no, hay kulu si, kurmu mo no! Bine kulu goono ga jaŋ gaabi, Kangey goono ga kar care gaa. Foyra go borey kulu gaahamey ra, I kulu yaley bare.

¹¹Tomt, tømt, uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde.

¹² Man muusu beerey tondi guuso, Muus'izey kuray do, Nango kaŋ muusu aro da nga wayo ga bar-bare, Da muus'izey mo? Boro kulu si no mo kaŋ g'i humburandi.

¹²Hvor er nu løvenes bolig, det sted hvor de unge løver fortærte sitt rov, hvor løven og løvinnen ferdedes og løveungen, og det var ingen som skremte dem?

¹³ Muuso ga tooru-tooru haŋ kaŋ ga wasa a izey se, A ga koote mo nga muusu wayey se. A ma nga tondi guusey toonandi nda duure, A ma tuguyaŋey do mo toonandi da buukoyaŋ.

¹³Hvor er løven, som røvet til dens unger hadde nok, og myrdet for sine løvinner og fylte sine huler med rov og sine boliger med det den hadde sønderrevet?

¹⁴ Rabbi Kundeykoyo ne: A go, ay ga gaaba nda nin, Ay ga ni torkey ton dullu ra, Takuba mo ga ni muus'izey ŋwa. Ay ga ni duura fondey kulu daabu ndunnya ra, I si ye ka maa ni diyey jinde koyne.

¹⁴Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne dine vogner så de går op i røk, og dine unge løver skal sverdet fortære; og jeg vil utrydde ditt rov av jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mere høres.