1 Albarkante no boro kaŋ si boro laaley saawara gana, A si kay zunubikooney fondey ra, A si goro mo hahaaraykoy nangora ra.
1Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 Amma a kaani maayaŋ kulu si kala Rabbi asariya* ra, A asariya ra mo no a ga soobay ka miila cin da zaari.
2men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.
3 Nga wo ga ciya sanda tuuri-nya kaŋ i tilam hari zuray me gaa, Kaŋ ga nga izey hay nga alwaato ra. A kobta mo si lakaw, Haŋ kaŋ a ga te me-a-me mo ga te albarka.
3Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.
4 Manti yaadin cine no boro laaley bara nd'a bo, Amma i ga hima sanda du kaŋ haw ga faaru.
4Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
5 Woodin sabbay se no boro laaley si du ka kay ciiti zaaro ra, Zunubikooney mo si kay adilantey jama ra.
5Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.
6 Zama Rabbi ga adilantey fonda bay, Amma boro laaley fonda ga halaci.
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.