¹ Ya ay fundo, ma Rabbi sifa! Ya Rabbi ay Irikoyo, ni ya beeraykoy no gumo. Ni goono ga daabu nda beeray beeri, Da koytaray darza mo.

¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

² Nin kaŋ goono ga ni boŋ daabu nda hananyaŋ sanda bankaaray cine, Ni goono ga beeney daaru sanda kosandi taafe cine.

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

³ A na nga jidan bisey ganjey sinji harey ra, A na burey ciya nga torka, A ga dira haw fatayaŋ boŋ.

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

⁴ A ga nga malaykey te haw faaruyaŋ. A ga nga goy-teerey mo te danji beele.

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁵ A na ndunnya tiksa sinji, Zama a ma si zinji hal abada abadin.

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁶ Ni n'a daabu nda teeku guusuyaŋ sanda taafe cine, Harey kay tondi kuukey boŋ.

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁷ Kaŋ i maa ni deeniyaŋo i zuru, Kaŋ i maa ni kaatiyaŋ jinda i te nyagas! da zuray.

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁸ Tondi kuukey tun, Goorey mo ye ganda ka koy hala nango kaŋ ni daŋ i se.

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁹ Ni na hirri daŋ teeku harey se kaŋ ga naŋ i ma si daaru ka bisa, Zama i ma si ye ka kaa ka laabo daabu.

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

¹⁰ A na hari-moy donton i ma koy gooro ra, I ga zuru tondi nda tondi game ra,

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹¹ I ga ganji ham kulu haŋandi, Ganji farkayey goono ga haŋ ka ngey jaw kaa.

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹² I jarga mo beene curey ga goro, I goono ga hẽ tuuri kambey boŋ.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹³ Rabbi ga hari kaa nga jidan bisey kaŋ go beene ra ka gusam tondey boŋ. Ndunnya kungu nd'a goyey nafa.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹⁴ A ga naŋ subu ma te almaney se, Da kobtoyaŋ mo kaŋ borey ga far, Zama a ma ŋwaari kaa taray, a ma fun laabo ra,

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁵ Da duvan* kaŋ ga naŋ boro bine ma kaan, Da ji kaŋ ga naŋ a moyduma ma nyaale, Da ŋwaari kaŋ ga boro bine gaabandi.

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁶ Rabbi tuuri-nyaŋey ga haŋ ka yeesi, Liban ra sedrey* nooya, kaŋ yaŋ a tilam,

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁷ Nangey kaŋ curayzey ga ngey fitey te. Waaliya mo, sipres* tuurey no ga ti a kwaara.

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁸ Tondi kuukey mo, tondi boŋ hinciney wane no, Tondey zullanta mo, tondi boŋ hansey tuguyaŋ do no.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁹ A na hando daŋ alwaatey se, Wayna mo ga nga kaŋyaŋo do bay.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

²⁰ Ni ga kubay te a ma ciya mo cin, Alwaati kaŋ cine ganji hamey kulu ga fun taray moso-moso.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²¹ Muusu beeri izey goono ga korro ngey hamey banda, I goono ga ngey ŋwaaro ceeci Irikoy gaa.

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²² Wayna fattanta ngey mo ga koy lamba, Ka kani ngey tuguyaŋ guusey ra.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²³ Adam-ize mo ga fatta ka koy nga goyo da nga taabey do hala wiciri kambu.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²⁴ Ya Rabbi, man ni goyey baayaŋ misa! Laakal no ni n'i kulu te d'a. Ndunnya go toonante da ni takaharey.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁵ Yongo teeko nooya, kaŋ ga beeri, a ga tafay mo, Naŋ kaŋ baafuney kaŋ si kabu bara, Hari hamey, ikayney da ibeerey.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁶ Noodin no hiyey ga dira, Noodin mo no Lebiyatan* go, Nga kaŋ ni taka zama a ma fooru haro ra.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

²⁷ Woodin yaŋ kulu goono ga ni hangan, Ni m'i no ngey ŋwaarey i alwaatey ra.

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁸ I ga haŋ kaŋ ni g'i no margu-margu, Ni ga ni kambe fiti, ngey mo ga kungu nda gomni.

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁹ Ni ga ni moyduma tugu, i boŋ ga haw. Ni ga i biyey kaa, I ga bu ka ye ka te ngey laabu zeena koyne.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

³⁰ Ni ga ni Biya donton, ngey mo ga taka, Ni ga laabo alhaalo tajandi.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³¹ Rabbi darza ma goro hal abada. Rabbi ma farhã nga goyey ra.

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³² A ga ndunnya guna, nga mo ma zinji, D'a na tondi kuukey ham, kala i ma dullu kaa.

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³³ Ay ga baytu Rabbi se ay fundo me-a-me, Ay g'ay Irikoyo sifa ay goonoyaŋ kulu ra.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³⁴ Ay fonguyaŋey ma ciya haŋ kaŋ ga kaan a se, Ay mo, ay ga farhã Rabbi ra.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁵ Zunubi teekoy ma ban ndunnya ra. Laalakoyey mo ma si ye ka bara. Ya ay fundo, ma Rabbi sifa! Alleluya!

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}