1 Nga kaŋ go ga goro karga boŋ, a kambe ŋwaaro ra ay di tira kunkunante fo. Hantumyaŋ go a gaa a ra haray da taray. I n'a kawaatimandi nda kawaatimi iyye.
1Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
2 Ay di malayka gaabikooni fo mo goono ga fe da jinde beeri ka ne: «May no to a ma tira feeri, a m'a kawaatimey feeri mo?»
2Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Boro kulu si no beena ra, wala ndunnya boŋ, wala ndunnya cire, kaŋ ga hin ka tira feeri, wala a m'a guna.
3Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
4 Ay hẽ gumo mo kaŋ i mana du boro kulu kaŋ ga to ka tira feeri, wala a m'a guna.
4Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Kal arkusey ra boro fo ne ay se: «Ma si hẽ! Guna, muusu beero kaŋ fun Yahuda kunda ra, Dawda kaajo, nga no ka te zaama kaŋ a ga tira feeri, nga nd'a kawaatimi iyya.»
5Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
6 Karga nda fundikooni taaca din bindo ra, da arkusey game ra mo, ay di Feej'ize fo go ga kay, danga i n'a wi no. A gonda hilli iyye da mo iyye -- Irikoy Biya iyya nooya kaŋ yaŋ i g'i donton i ma koy ndunnya kulu ra.
6Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
7 A kaa ka tira ta nga kaŋ go ga goro karga boŋ din kambe ŋwaaro ra.
7Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
8 Alwaato kaŋ a na tira ta, fundikooni taaca din da arkusu waranka cindi taaca ye ganda Feej'izo jine. I afo kulu gonda moolo da wura cambuyaŋ kaŋ to da dugu. Hanantey adduwey nooya.
8Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,
9 I go ga baytu taji te ka ne: «Nin no to ni ma tira sambu k'a kawaatimey feeri. Zama i na ni wi, koyne, ni na borey day Irikoy se da ni kuro, kundey kulu, da deene kulu, da jama kulu, da dumey kulu ra.
9og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 Ni n'i ciya koytaray da alfagayaŋ iri Irikoyo se. I ga koytaray ŋwa mo ndunnya boŋ.»
10og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!
11 Ay guna koyne. Ay maa malayka boobo jindey kaŋ yaŋ go ga karga nda fundikooney din da arkusey din windi. I baayaŋo mo jama nda jama no, da zambar-zambarey.
11Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen,
12 Da jinde beeri no i goono ga ne: «Feej'izo kaŋ i wi din, nga no to a ma du dabari, da arzaka, da laakal, da gaabi, nda beeray, da darza, da albarka!»
12og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
13 Koyne, takahari kulu kaŋ go beena ra, da ndunnya boŋ, da ndunnya cire, da teeko boŋ da haŋ kaŋ go i ra kulu, ay maa i goono ga ne: «Albarka, da beeray, da darza, da dabari ma bara hal abada abadin, nga kaŋ goono ga goro karga boŋ, da Feej'izo mo se!»
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet.
14 Fundikooni taaca din mo goono ga ne: «Amin!» Arkusey mo ye ganda ka sududu.
14Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.