1 Ay ne hã: Irikoy na nga jama furu no? Abada! Zama baa ay bumbo Israyla* boro no, Ibrahim dumi, Benyamin kunda no.
1Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 Irikoy mana nga jama furu bo! nga kaŋ a jin ka bay. Wala araŋ mana bay no haŋ kaŋ Irikoy Tira Hanna ci Iliya boŋ, mate kaŋ cine a na Irikoy ŋwaaray ka gaaba nda Israyla, ka ne:
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 «Rabbi, i na ni annabey wi, I na ni sargay* feemey zeeri. Ay mo, ay hinne no ka cindi. I goono g'ay fundo mo ceeci, ngey m'a kaa.»
3Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 Amma tuyaŋ woofo no Irikoy tu d'a a se? A ne: «Ay na alboro zambar iyye cindi ay boŋ se, kaŋ yaŋ kangey mana sombu ka sududu Baal* se.»
4Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 Yaadin mo no a go sohõ alwaati wo ra, jare kayna fo ka bara kaŋ Irikoy suuban gomni boŋ.
5Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 Amma da gomni boŋ no, manti goyey boŋ no koyne. Da manti yaadin no, gomno manti gomni no koyne.
6men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 Ifo binde no? Haya kaŋ Israyla goono ga ceeci, a mana du a, amma suubanantey no du a. Cindey mo Irikoy n'i biney sandandi.
7Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 Mate kaŋ i n'a hantum, ka ne: «Irikoy n'i no laakal tiŋo. A n'i no moyaŋ kaŋ i si di nd'ey, A n'i no hangayaŋ mo kaŋ i si maa d'ey, hala ka kaa hunkuna.»
8som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 Dawda mo ne: «I taablo ma ciya i se hirrimi, da kumsay, da katiyaŋ hari, da banandi mo.
9Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 I moy ma te kubay, hal i ma si du ka di. Ma naŋ mo i banda daarey ma gungum alwaati kulu.»
10la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 Amma ay ne: Katiyaŋo kaŋ i te, i n'a te zama ngey ma kaŋ se no? Abada! Amma i katiyaŋo do faaba kaa dumi cindey se, ka Israyla* zukku a ma canse.
11Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 To. Za kaŋ i katiyaŋo ciya ndunnya se arzaka, i mursa mo ciya dumi* cindey se albarka, sanku fa mo i toonandiyaŋo.
12men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 Amma sohõ ay goono ga salaŋ araŋ kaŋ ga ti dumi cindey se. Za kaŋ ay ya diya no dumi cindey se, ay go g'ay goyo beerandi
13For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 ka di, mate kulu kaŋ no, hal ay m'ay bumbo dumo zukku a ma canse, zama ay ma i ra afooyaŋ faaba.
14om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 Zama za kaŋ i furuyaŋo ciya ndunnya se sasabandiyaŋ, mate no i ye ka tayaŋo ga hima nd'a, da manti buukoy se fundi nooyaŋ?
15For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 Da looma sintina ciya _sargay|_ hanante, yaadin mo no motta. Da kaajo mo ciya hanante, yaadin mo no kambey ga ciya.
16Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 I na zeytun* kambe fooyaŋ ceeri. Nin mo, kaŋ ga ti ganjo ra zeytuno, i na ni dabu i game ra tuuri-nya hanna gaa, hala mo ni margu ka du zeytun kaajo albarka gaa i banda.
17Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 To, yaadin gaa, ni ma si fooma kambe fey din gaa, zama nda ni ga fooma, ma bay kaŋ manti nin no goono ga kaajo jare bo, amma day kaajo no goono ga ni jare.
18da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 Ni ga ne binde: «I na kambeyaŋ ceeri k'i kaa zama i m'ay dabu.»
19Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 To, i cimbeeri-jaŋa sabbay se no i n'i kaa. Ni mo, ni cimbeero* do no ni goono ga goro. Kala day ma si te boŋbeeray, amma ma humburu.
20Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 Zama nda Irikoy mana fay da zeytun nya hanna kambey, a si fay da nin mo.
21for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 Wa guna Irikoy booriyaŋo d'a sandiyaŋo mo. Borey kaŋ yaŋ kaŋ din se, a sandiyaŋo no, amma ni wo se Irikoy booriyaŋo no, da day ni munye a booriyaŋo ra. Amma da ni mana munye, kulu a ga ni dumbu ka ni kaa.
22Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 Borey mo, d'i mana soobay ka goro ngey cimbeeri-jaŋa ra, Irikoy ga ye k'i dabu, zama a gonda dabari k'i dabu koyne.
23Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 Zama nda nin, kaŋ ga ti ganjo ra zeytun nya kambe, Irikoy na ni pati ka kaa ka ni dabu zeytun nya hanna gaa, haŋ kaŋ borey mana doona ka te, sanku fa binde ngey wo, kaŋ ga ti zeytun nya hanna kambeyaŋ, manti Irikoy g'i dabu ngey boŋ zeytun nyaŋo gaa?
24For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 Nya-ize, ay si ba araŋ ma jaŋ ka bay gundo wo gaa (zama araŋ ma si ciya boroyaŋ kaŋ ga boŋ jare). Gundo wo ga ti: bine sanday te Israyla* jare se, hala waati kaŋ dumi cindey toonandiyaŋo ga to.
25For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 Yaadin mo no Israyla kulu ga du faaba, mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Fansakwa ga fun Sihiyona* ra kaŋ ga Irikoy wanga kosaray Yakuba se.
26og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 Woone no ga ti ay alkawlo kaŋ go in d'ey game ra, waati kaŋ ay g'i zunubey kaa.»
27og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 Baaru Hanna ciine ra, i te ibareyaŋ araŋ sabbay se. Amma Irikoy suubanyaŋo ciine ra, ngey no ga ti borey kaŋ Irikoy ga ba doŋ kaayey sabbay se.
28Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 Zama Irikoy nooyaŋey da Irikoy ceeyaŋo, a si ba ye i gaa.
29for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 Waato araŋ wo, araŋ wangu ka Irikoy gana, amma sohõ araŋ du suuji i ganayaŋ-jaŋa do.
30For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 Yaadin mo no ngey din kaŋ yaŋ wangu ka gana sohõ, i ga hin ka du suuji, wo kaŋ araŋ du din do.
31så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32 Zama Irikoy na boro kulu daabu ganayaŋ-jaŋay ra, zama nga ma suuji cabe borey kulu se.
32for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.
33 Hay! Mate kaŋ Irikoy laakalo arzaka ga guusu nd'a! A bayra mo, yaadin no a go! A ciitey baa da fintalyaŋ. A fondey mo bisa fahamay gaa!
33O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 Zama: «May no na Rabbi miila bay, Wala may no ka ciya a saawarekasina?
34For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 May no jin k'a no, hal a m'a yeti a se?»
35Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
36 Zama hay kulu fun a do, Hay kulu goono ga te a do, i ga ye a do mo. Darza ma ciya a wane hal abada! Amin!
36For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.