¹ Cimi no ay goono ga ci Almasihu ra, manti taari no bo. Ay bine lasaabo mo goono ga seeda ay se Biya Hanno ra,

¹Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd,

² kaŋ ay gonda bine saray gumo, doori go ay bina ra mo waati kulu.

²at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte.

³ Zama doŋ ay ga yadda Irikoy m'ay laali k'ay fay da Almasihu ay nya-izey se, kaŋ yaŋ ga ti ay dumo, gaaham wane.

³For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet,

⁴ Ngey ga ti Israyla borey, kaŋ Irikoy na izetaray no i se, da darza, da sappey. A n'i no Tawretu* tira mo, da Irikoy windo goyo, da alkawley.

⁴de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører,

⁵ I waney mo ga ti kaayey kaŋ yaŋ Irikoy suuban. I game ra mo no Almasihu kaa gaaham ciine ra, nga kaŋ ga hay kulu may, Irikoy albarkakoy no hal abada. Amin!

⁵de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.

⁶ Amma manti sanda Irikoy Sanno ciya yaamo no bo. Zama manti borey kulu kaŋ fun Israyla* gaa no ga ti Israyla waneyaŋ bo.

⁶Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel;

⁷ Manti mo borey kulu kaŋ ti Ibrahim bandayaŋ no ga ti izeyaŋ. Zama _Irikoy ne|_: «Isaka gaa no ni banda ga fun.»

⁷heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt,

⁸ Sanda, manti izey kaŋ i hay gaaham do no ga ti Irikoy izeyaŋ, amma day alkawlo izey no i ga lasaabu haamayaŋ.

⁸det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten;

⁹ Zama woone no ga ti alkawlo sanno: «Yeesi alwaati woone cine ra no ay ga ye ka kaa, Saharatu mo ga ize aru hay.»

⁹for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn.

¹⁰ Manti yaadin hinne mo no, amma waato kaŋ Rabeka na gunde sambu boro follonka do kaŋ ga ti iri kaayo Isaka,

¹⁰Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far.

¹¹ za izey mana hay, i mana hay kulu te mo, kaŋ ti ihanno wala ilaalo, waato din no Irikoy ci nyaŋo se, ka ne: «Ibeero no ga may ikayna se.» Irikoy na woodin ci hala nga suubanyaŋo kaŋ a ga te nga waado boŋ ma duumi, manti goyey do, amma nga kaŋ ga boro ce miila do.

¹¹For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller -

¹³ Mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Ay ba Yakuba, amma ay konna Isuwa.»

¹²da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste;

¹⁴ Ifo binde no iri ga ne? Adilitaray-jaŋay go Irikoy do no? Abada!

¹³som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.

¹⁵ Zama Irikoy ne Musa se: «Ay ga suuji cabe boro kaŋ ay ga suuji se. Ay ga bakar mo boro kaŋ se ay ga bakar.»

¹⁴Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!

¹⁶ Yaadin gaa, manti boro kaŋ ga ba do no, wala manti boro kaŋ ga goy gumo do, amma day Irikoy kaŋ ga bakar do no.

¹⁵for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over.

¹⁷ Zama Irikoy Tira Hanna ne Firawna se: «Woone se no ay na ni no beeray: Hal ay m'ay dabaro cabe ni gaa. Zama mo i m'ay maa baaro fe ndunnya kulu ra.»

¹⁶Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.

¹⁸ Yaadin gaa Irikoy ga suuji cabe boro kaŋ se a ba. Boro kaŋ a ba mo a g'a bina sandandi.

¹⁷For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden.

¹⁹ Ni ga ne ay se binde: «Ifo se no a ga taali ceeci hala hõ? Zama may no ga hin ka kay ka gaaba nd'a miila?»

¹⁸Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han.

²⁰ Abada, ya nin Adam-ize. Nin ga ti may, kaŋ ga kakaw da Irikoy? Haŋ kaŋ i taka ga ne nga takakwa se: «Ifo se no ni n'ay te ya-cine?»

¹⁹Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot?

²¹ Manti kusu cinako gonda dabari botogo boŋ, hal a ma kunkuni fo sambu, jare fo ra a ma kusu fo cina goy kaŋ gonda darza se. Jare fa mo, a ma afo cina kayna goy se?

²⁰Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik?

²² To, ifo binde no iri ga ne, da Irikoy ga ba nga ma nga futa bangandi, ka naŋ borey ma bay nga dabaro gaa mo, amma a na suuru boobo cabe ka munye nda borey kaŋ yaŋ hima nda Irikoy futa, kaŋ yaŋ soola halaciyaŋ se mo.

²¹Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære?

²³ Ifo binde no iri ga ne koyne da Irikoy na woodin te zama a ga ba nga ma nga darza arzakanta bayrandi borey kaŋ yaŋ ga du suuji do, kaŋ yaŋ a soola i ma du darza,

²²Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang,

²⁴ sanda iri nooya, kaŋ yaŋ a ce, manti Yahudancey* do hinne bo, amma dumi* cindey do mo.

²³så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet?

²⁵ Zama yaadin no Irikoy ne Hoseya tira ra: «Borey kaŋ yaŋ manti ay jama, ay ga ne i se ay jama. Bora kaŋ ay si ba mo, ay ga ne a se ay bine baakwa.»

²⁴Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger,

²⁶ A ga ciya mo, nangu kaŋ i ne i se: « ‹Araŋ wo manti ay jama no.› Noodin no i ga ne i se: ‹Irikoy fundikoono izeyaŋ.› »

²⁵som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede,

²⁷ Isaya mo go ga kuuwa Israyla* boŋ ka ne: «Baa kaŋ Israyla izey lasaabuyaŋ ga ciya danga teeku me gaa taasi cine, Jare kayna hinne day no ga du faaba.

²⁶og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.

²⁸ Zama Rabbi ga nga sanno kaŋ a ci toonandi da waasi ndunnya boŋ.»

²⁷Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst;

²⁹ Mate kaŋ Isaya jin ka ne mo: «Da manti kaŋ Rabbi Kundeykoyo na banda naŋ iri se, Doŋ iri ciya sanda Saduma* cine, Doŋ iri ga hima Gomorata* cine.»

²⁸for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden.

³⁰ Ifo binde no iri ga ne? To, kal iri ma ne: Dumi cindey, kaŋ yaŋ mana _Irikoy jine|_ adilitara ceeci, du adilitaray, kaŋ ga ti wo kaŋ ga fun cimbeeri do.

²⁹Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra.

³¹ Amma Israyla, kaŋ goono ga asariya* fo gana zama nga ma du _Irikoy jine|_ adilitaray, mana to a gaa.

³⁰Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro;

³² Ifo se no woodin te? To, zama i man'a ceeci cimbeeri* do, amma day goyey do. I kati no katiyaŋ tondo din gaa,

³¹Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov.

³³ mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Guna, ay go ga tondi sinji Sihiyona* ra, katiyaŋ tondi nda hartayaŋ daliili tondi daaru mo. Boro kaŋ g'a cimandi mo si haaw.»

³²Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen,

³³som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.