¹ Ya Liban, ma ni laabu meyey fiti, Zama danji ma ni sedre* nyaŋey ŋwa.

¹Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!

² Ya sipres* nya, ma kaati zama sedre nyaŋo kaŋ, Zama i na ibeerey ku. Ya araŋ Basan shen* nyaŋey, wa kaati, Zama tuuri lunku-lunku gaabikoono kaŋ.

²Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt!

³ Hawjiyey kaatiyaŋ jinde go no! Zama i n'i darza halaci. Muusu daŋ futay dunduyaŋ jinde mo go no! Zama i na Urdun* tuuri zugey halaci.

³Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet* er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt** er ødelagt. / {* herlige beitemark; JER 25, 36.} / {** JER 12, 5.}

⁴ Yaa no Rabbi ay Irikoyo ci: Wa wiyaŋ kalo kuru.

⁴Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!

⁵ I daykoy g'i wi, amma i si ngey boŋ himandi sanda i to alhakku. I neerakoy mo ga ne: «Ay ga Rabbi sifa, zama ay te arzakante!» Baa i hawjiyey si ga bakar i se mo.

⁵De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke.

⁶ Zama ay si ye ka bakar laabo wo borey se koyne. Yaadin no Rabbi ci. Amma a go, ay ga boro fo kulu daŋ nga gorokasin kambe ra, d'a bonkoono kambe ra mo. I ga laabo kar, ay s'i faaba mo ngey karkoy kambe ra.

⁶For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd.

⁷ Woodin se no ay na wiyaŋ kalo kuru, haciika mo feejiyaŋ kaŋ ga bakarandi no gumo. Kal ay na goobu hinka sambu. Ay n'afa maa daŋ Gomni, afa mo ay ne a se Hawyaŋ Hari. Ay mo na kalo kuru.

⁷Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd*, og jeg røktet fårene, / {* SKR 11, 14.}

⁸ Ay na hawji hinza din halaci handu folloŋ ra, zama ay fundo farga nd'ey. Ngey mo, i fundey goono g'ay fanta.

⁸og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig,

⁹ Gaa no ay ne kuro se: «Ay s'araŋ kuru. Haŋ kaŋ ga bu, a ma bu. Haŋ kaŋ ga daray, a ma daray. Ngey kaŋ ga cindi mo, i kulu ma care ham ŋwa.»

⁹og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt.

¹⁰ Ay binde na Gomni goobo sambu k'a pati-pati, zama ay m'ay sappa kaŋ ay te dumi cindey kulu se din tunandi.

¹⁰Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene.

¹¹ Za han din i n'a tunandi, woodin se no kalo feejey kaŋ ga bakarandi yaŋ din na laakal ye ay gaa, i bay kaŋ Rabbi sanni no.

¹¹Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord.

¹² Ay ne i se koyne: «D'araŋ di daama, araŋ m'ay no ay sufuray nooro. D'araŋ mana di daama mo, w'ay ganj'a.» I na nzarfu noor'ize waranza neesi ay se, sufura wane me nooya.

¹²Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger.

¹³ Kala Rabbi ne ay se: I jindaw kusu cinakwa se, darza nooru hanno nooya, kaŋ i n'a ciya ay nooro. Ay mo na nzarfu noor'ize waranza din sambu k'i jindaw kusu cinakwa se Rabbi windo ra.

¹³Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren.

¹⁴ Waato din gaa no ay n'ay goobu fa pati-pati, kaŋ ga ti Hawyaŋ Haro wane, zama ay ma nya-izetara kaŋ go Yahuda da Israyla game ra din feeri.

¹⁴Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet.

¹⁵ Rabbi ne ay se mo: Ma ye ka hawji saamo jinayyaŋ sambu koyne.

¹⁵Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav!

¹⁶ Zama guna, ay ga hawji fo tunandi laabo ra kaŋ baa si nda darantey, a si wo kaŋ yaŋ say-say mo ceeci. A si ngey kaŋ ceeri saajaw hal i ma yay, a si baanikooney kuru mo, amma a ga inaasey hamey ŋwa. A m'i ce camsey dagu ka kaa.

¹⁶For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker.

¹⁷ Kaari hawji yaamo wo, kaŋ ga kalo naŋ! Takuba ma du a jase gaa, d'a kambe ŋwaari mwa gaa haray mo. A kamba ma suugu parkatak. A kambe ŋwaari mwa mo ma te kubay lip!

¹⁷Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes.