1 Malayka kaŋ in d'a go ga salaŋ ye ka kaa koyne. A naŋ ay mo ma hay sanda boro kaŋ i tunandi jirbi gaa.
1Så kom engelen som talte med mig, igjen og vakte mig likesom når en mann vekkes av sin søvn.
2 A ne ay se: «Ifo no ni di?» Ay mo ne: «Ay guna, ay di fitilla suntulo kaŋ a kulu wura no. Cambu fo go a boŋ beene da nga fitilla deene iyye beene. Ji dooruyaŋ fondo iyye go no mo, fondo fo deene fo kulu kaŋ go beene se.
2Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennem av gull, med sitt oljekar på toppen og sine syv lamper, og med syv rør for hver lampe som er på den,
3 Zeytun* nya hinka mo go no koyne a do, afa go cambo kambe ŋwaari haray, afa mo a kambe wow haray.»
3og to oljetrær står ved siden av den, ett på oljekarets høire side og ett på dets venstre side.
4 Ay ye ka salaŋ da malayka kaŋ in d'a go ga salaŋ ka ne: «Ya nin, ay jine bora, ifo misa no woone yaŋ?»
4Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre?
5 Gaa no malayka kaŋ in d'a go ga salaŋ din tu ka ne ay se: «Ni mana bay haŋ kaŋ misa no woone yaŋ?» Ay ne: «Ya ay jine bora, ay mana bay.»
5og engelen som talte med mig, svarte: Vet du ikke hvad dette er? Jeg sa: Nei, herre!
6 Gaa no a tu ka ne ay se: «Woone no ga ti Rabbi sanno kaŋ ga koy Zerubabel do ka ne: Manti gaabi do bo, manti mo hina do, amma ay Biya do no. Yaadin no Rabbi Kundeykoyo ci.
6Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Ya tondi kuuko, may ci nin binde? Zerubabel jine ni ga ciya banda fo. A ga tondo fu yolla dake mo. I ga soobay ka kuuwa a se ka ne: ‹Wa saabu, wa saabu a sabbay se!!› »
7Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen* frem under høie rop: Nåde, nåde være med den! / {* den øverste sten.}
8 Rabbi sanno kaa ay do koyne ka ne:
8Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
9 Zerubabel kambey no ka windo wo daba sinji, a kambey mo no g'a kubandi. Ni ga bay mo kaŋ Rabbi Kundeykoyo no k'ay donton araŋ do.
9Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det; og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder.
10 Zama may no ka donda hari kayney zaaro? Zama borey ga farhã waato kaŋ i ga di neesiyaŋ tondi Zerubabel kamba ra. Iyya din ya Rabbi moy no, kaŋ yaŋ ga zuru, i ga koy, i ga ye mo ndunnya kulu ra.
10For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine* blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden. / {* SKR 3, 9.}
11 Gaa no ay tu ka ne a se: «Ifo yaŋ no zeytun* nya hinka din kaŋ go fitilla suntulo kambe ŋwaari d'a kambe wow gaa binde?»
11Da tok jeg til orde og sa til ham: Hvad er disse to oljetrær ved lysestakens høire og venstre side?
12 Ay ye k'a hã mo koyne sorro hinkanta ka ne a se: «Ifo yaŋ no zeytun kambe hinko wo kaŋ goono ga ji soogu ka kaa ngey boŋ se wura gombo hinko wo ra?»
12Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hvad er de to oljegrener tett ved de to gullrenner som gullet* strømmer ut av? / {* d.e. den glinsende olje.}
13 A tu ay se ka ne: «Ni mana bay haŋ kaŋ no woone yaŋ, wala?» Kal ay ne: «Abada, ya ay jine bora.»
13Da sa han til mig: Vet du ikke hvad disse er? Jeg svarte: Nei, herre!
14 Gaa no a ne: «Woone yaŋ ga ti boro hinka din kaŋ i suuban ka tuusu nda ji, i goono ga kay mo ndunnya kulu Koyo jarga.»
14Da sa han: Det er de to oljesalvede* som står hos all jordens herre. / {* d.e. de to Herrens salvede, folkets prestelige og fyrstelige overhoder, (Josva og Serubabel).}