¹ Ya dumo kaŋ si haawi bay, wa margu, Oho, wa margu,

¹Tenk efter og gå i dig selv, du folk som ikke blues,

² Za alwaato kaŋ i waadu mana kaa, Hala zaaro ma bisa sanda du kaŋ haw goono ga faaru cine, Za Rabbi futay korna mana kaŋ araŋ boŋ, Za Rabbi futay zaaro mana kaŋ araŋ boŋ.

²før Guds råd føder - som agner farer dagen frem - før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder!

³ Ya araŋ laabo lalabukoyey kulu, wa Rabbi ceeci. Araŋ kaŋ n'a farilley haggoy, Wa adilitaray ceeci, wa lalabu ceeci, Ka di hal i g'araŋ tugu Rabbi futay zaaro ra.

³Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.

⁴ Zama i ga Gaza naŋ kurmu, Askelon mo koonu. I ga Asdod gaaray zaari sance, I ga Ekron mo dagu.

⁴For Gasa skal bli forlatt, og Askalon en ørken; Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes op med rot.

⁵ Kaari araŋ, teeko me gaa gorokoy, Keratancey dumi no! Zama Rabbi sanno ga gaaba nda nin, Ya nin Kanaana, Filistancey laabo. Ay ga ni halaci, baa laab'ize fo si cindi mo.

⁵Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over dig, Kana'an, du filistrenes land, jeg vil ødelegge dig så ingen skal bo i dig.

⁶ Teeko me gaa batamey mo ga ciya kuray do, Da hawjiyey da kaliyaŋ nangoray.

⁶Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker med gjemmesteder for hyrdene og med fehegn.

⁷ Teeko me gaa ga ciya Yahuda kunda kaŋ cindi din baa, Noodin no i ga ngey alman kurey kuru. Askelon windey ga ciya i naŋ-kaniya cin haray, Zama Rabbi i Irikoyo g'i kunfa, A ga ye ka kand'ey mo i ma fun tamtaray.

⁷Og det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus; der skal de ha sitt beite, i Askalons huser skal de hvile om aftenen. For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap.

⁸ Ay maa Mowab toonya, da Amon izey wowey, Mate kaŋ cine i n'ay borey wow d'a, I na ngey boŋ beerandi mo ka gaaba nda i laabo.»

⁸Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar sig overmodig at mot dets land.

⁹ Rabbi Kundeykoyo, Israyla* Irikoyo ne: «Woodin se binde ay ze d'ay fundo, Haciika Mowab ga ciya sanda Saduma* cine. Amon izey mo sanda Gomorata* cine, Subu karjikoyey, da ciiri guusuyaŋ nangorayey, Koonu mo no hal abada. Ay borey kaŋ cindi g'i ku, Ay wane dumo kaŋ cindi no g'i tubu.

⁹Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli neslers eie og en saltgrube og en ørken til evig tid; resten av mitt folk skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.

¹⁰ Woodin ga kaŋ i boŋ i boŋbeera sabbay se, Za kaŋ i na Rabbi Kundeykoyo jama jance, I na ngey boŋ beerandi mo ka gaaba nd'ey.

¹⁰Således skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar sig overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk.

¹¹ Rabbi ga ciya i se humburandiko, Zama a ga ndunnya toorey kulu halaci. Dumi cindey mo ga sududu Rabbi se, Boro fo kulu nga nango ra, Hala nda teeku me gaa laabey dumi cindey kulu.

¹¹Forferdelig skal Herren vise sig mot dem; for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted.

¹² Araŋ mo, Etiyopi borey, Araŋ bumbey i g'araŋ wi d'ay takuba.

¹²Også I etiopere blir gjennemboret av mitt sverd.

¹³ A ga nga kambe salle azawa kamba gaa ka Assiriya halaci. A ga Ninawiya ciya koonu, ikogo sanda saaji cine.

¹³Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde, tørt som en ørken.

¹⁴ Haw kuruyaŋ ga kani a bindo ra da alman dumi kulu. Kuku-bi da kuku-kwaaray ga ngey goray te a faadey ganjey boŋey gaa, I jindey ga hẽ finetarey gaa mo. I ga gar kaŋ faada cinarey fun ka kaŋ a windi meyey gaa, Zama sedre* bundey bangay.

¹⁴Der skal hjorder hvile; alle slags villdyrflokker, både pelikaner og pinnsvin, skal overnatte på søilehodene der; fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørtreskelen, for sederpanelet er revet av.

¹⁵ Birni nooya kaŋ gonda bine kaani doŋ, Kaŋ gonda laakal kanay goray, nga kaŋ ne nga bina ra: ‹Ay no! Boro fo kulu si no kala ay hinne!› Guna mate kaŋ a ciya kurmu, Naŋ kaŋ ganji hamey ga kani. Bisako kulu ga cuusu ka ngey kambey kobi.

¹⁵Dette er den jublende stad, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen! Hvor den er blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig sin hånd.