1RAB, Davutu bütün düşmanlarının ve Saulun elinden kurtardığı gün Davut RABbe şu ezgiyi okudu.
1David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2Şöyle dedi: ‹‹RAB benim kayam, sığınağım, kurtarıcımdır,
2Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3Tanrım, kayamdır, Ona sığınırım,Kalkanım, güçlü kurtarıcım,Korunağım, sığınacak yerimdir.Kurtarıcım, zorbalıktan beni sen kurtarırsın!
3min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4Övgüye değer RABbe seslenir,Kurtulurum düşmanlarımdan.
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5Çünkü ölüm dalgaları beni kuşattı,Yıkım selleri bastı,
5Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6Ölüler diyarının bağları sardı,Ölüm tuzakları çıktı karşıma.
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7Sıkıntı içinde RABbe yakardım,Tanrıma seslendim.Tapınağından sesimi duydu,Haykırışım kulaklarına ulaştı.
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8O zaman yeryüzü sarsılıp sallandı,Titreyip sarsıldı göklerin temelleri,Çünkü RAB öfkelenmişti.
8Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9Burnundan duman yükseldi,Ağzından kavurucu ateşVe korlar fışkırdı.
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10Kara buluta basarakGökleri yarıp indi.
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11Bir Keruva binip uçtu,Rüzgarın kanatları üstünde belirdi.
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12Karanlığı örtündü,Kara bulutları kendine çardak yaptı.
12Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13Varlığının parıltısındanKorlar savruluyordu.
13Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14RAB göklerden gürledi,Duyurdu sesini Yüceler Yücesi.
14Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15Savurup oklarını düşmanlarını dağıttı,Şimşek çaktırarak onları şaşkına çevirdi.
15Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
16RABbin azarlamasından,Burnundan çıkan güçlü soluktan,Denizin dibi göründü,Yeryüzünün temelleri açığa çıktı.
16Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17RAB yukarıdan elini uzatıp tuttu,Çıkardı beni derin sulardan.
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18Beni zorlu düşmanımdan,Benden nefret edenlerden kurtardı,Çünkü onlar benden daha güçlüydü.
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19Felaket günümde karşıma dikildiler,Ama RAB bana destek oldu.
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20Beni huzura kavuşturdu,Kurtardı, çünkü benden hoşnut kaldı.
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21RAB doğruluğumun karşılığını verdi,Beni temiz ellerime göre ödüllendirdi.
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22Çünkü RABbin yolunda yürüdüm,Tanrımdan uzaklaşarak kötülük yapmadım.
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23Onun bütün ilkelerini göz önünde tuttum,Kurallarından ayrılmadım.
23for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24Onun önünde kusursuzdum,Suç işlemekten sakındım.
24og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25Bu yüzden RAB beni doğruluğumaVe gözünde pak yaşayışıma göre ödüllendirdi.
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26Sadık kuluna sadakat gösterir,Kusursuz olana kusursuz davranırsın.
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27Pak olanla pak olur,Eğriye eğri davranırsın.
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
28Alçakgönüllüleri kurtarır,Gururluları gözler, gururunu kırarsın.
28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29Ya RAB, ışığım sensin!Karanlığımı aydınlatırsın.
29For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30Desteğinle akıncılara saldırır,Seninle surları aşarım, Tanrım.
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31Tanrının yolu kusursuzdur,RABbin sözü arıdır.O kendisine sığınan herkesin kalkanıdır.
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32Var mı RABden başka tanrı?Tanrımızdan başka kaya var mı?
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33Sığınağım Tanrıdır,Yolumu doğru kılan Odur.
33Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34Ayaklar verdi bana, geyiklerinki gibi,Doruklarda tutar beni.
34Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35Bana savaşmayı öğretti,Kollarımla tunç bir yayı gereyim diye.
35Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36Bana zafer kalkanını bağışlarsın,Alçakgönüllülüğün beni yüceltir.
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37Bastığım yerleri genişletirsin,Burkulmaz bileklerim.
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38Düşmanlarımı kovalayıp yok ettim,Hepsi yok olmadan geri dönmedim.
38Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39Onları ezip yok ettim, kalkamaz oldular,Ayaklarımın altına serildiler.
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40Savaş için beni güçle donattın,Bana başkaldıranları önümde yere serdin.
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41Düşmanlarımı kaçmak zorunda bıraktın,Benden nefret edenleri yok ettim.
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42Feryat ettiler, ama kurtaran çıkmadı;RABbi çağırdılar, ama O yanıt vermedi.
42De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43Yerin tozu gibi onları ezdim,Sokak çamuru gibi ayağımın altında çiğnedim.
43Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44Halkımın çekişmelerinden beni kurtardın,Uluslara önder olarak beni korudun,Tanımadığım halklar bana kulluk ediyor.
44Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45Yabancılar bana boyun eğiyor,Duyar duymaz sözümü dinliyorlar.
45Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46Yabancıların betleri benizleri attı,Titreyerek çıkıyorlar kalelerinden. metin ‹‹Silah kuşanarak››.
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47RAB yaşıyor! Kayama övgüler olsun!Yücelsin kurtarıcım, Kayam Tanrım!
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48Odur öcümü alan,Halkları bana bağımlı kılan.
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49Düşmanlarımdan kurtarır,Başkaldıranlardan üstün kılar beni,Zorbaların elinden alır.
49og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50Bunun için uluslar arasında sana şükredeceğim, ya RAB,Adını ilahilerle öveceğim.
50Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51RAB kralını büyük zaferlere ulaştırır,Meshettiği krala, Davut'a ve soyunaSonsuza dek sevgi gösterir.››
51Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.