¹RAB diyor ki, ‹‹Susun karşımda, ey kıyı halkları!Halklar güçlerini tazelesin,Öne çıkıp konuşsunlar.Yargı için bir araya gelelim.

¹Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!

²‹‹Doğudan adaleti harekete geçiren,Hizmete koşan kim?Ulusları önüne katıyor, krallara baş eğdiriyor.Kılıcıyla toz ediyor onları,Yayıyla savrulan samana çeviriyor. simgeliyor (bkz. 45:1).

²Hvem vakte fra Østen ham* som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. / {* Kyros; JES 45, 1.}

³Kovalıyor onları,Ayak basmadığı bir yoldan esenlikle geçiyor.

³Han* forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. / {* Kyros.}

⁴Bunları yapıp gerçekleştiren,Kuşakları başlangıçtan beri çağıran kim?Ben RAB, ilkim; sonuncularla da yine Ben olacağım.››

⁴Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.

⁵Kıyı halkları bunu görüp korktu.Dünyanın dört bucağı titriyor.Yaklaşıyor, geliyorlar.

⁵Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.

⁶Herkes komşusuna yardım ediyor,Kardeşine, ‹‹Güçlü ol›› diyor.

⁶Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!

⁷Zanaatçı kuyumcuyu yüreklendiriyor,Madeni çekiçle düzleyen,‹‹Lehim iyi oldu›› diyerek örse vuranı yüreklendiriyor.Kımıldamasın diye putu yerine çiviliyor.

⁷Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.

⁸‹‹Ama sen, ey kulum İsrail,Seçtiğim Yakup soyu,Dostum İbrahimin torunları!

⁸Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!

⁹Sizleri dünyanın dört bucağından topladım,En uzak yerlerden çağırdım.Dedim ki, ‹Sen kulumsun, seni seçtim,Seni reddetmedim.›

⁹Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!

¹⁰Korkma, çünkü ben seninleyim,Yılma, çünkü Tanrın benim.Seni güçlendireceğim, evet, sana yardım edeceğim;Zafer kazanan sağ elimle sana destek olacağım.

¹⁰Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.

¹¹‹‹Sana öfkelenenlerin hepsi utanacak, rezil olacak.Sana karşı çıkanlar hiçe sayılıp yok olacak.

¹¹Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;

¹²Seninle çekişenleri arasan da bulamayacaksın.Seninle savaşanlar hiçten beter olacak.

¹²du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.

¹³Çünkü sağ elinden tutan,‹Korkma, sana yardım edeceğim› diyen Tanrın RAB benim.

¹³For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.

¹⁴‹‹Ey Yakup soyu, toprak kurdu,Ey İsrail halkı, korkma!Sana yardım edeceğim›› diyor RAB,Seni kurtaran İsrailin Kutsalı.

¹⁴Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.

¹⁵‹‹İşte, seni dişli, keskin, yepyeni bir harman döveni yaptım.Harman edip ufalayacaksın dağları,Tepeleri samana çevireceksin.

¹⁵Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.

¹⁶Onları savurduğunda rüzgar alıp götürecek,Darmadağın edecek hepsini kasırga.Sense RABde sevinç bulacak,İsrailin Kutsalıyla övüneceksin.

¹⁶Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.

¹⁷‹‹Düşkünlerle yoksullar su arıyor, ama yok.Dilleri kurumuş susuzluktan.Ben RAB, onları yanıtlayacağım,Ben, İsrailin Tanrısı, onları bırakmayacağım.

¹⁷De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.

¹⁸Çıplak tepeler üzerinde ırmaklar,Vadilerde su kaynakları yapacağım.Çölü havuza,Kurak toprağı pınara çevireceğim.

¹⁸Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;

¹⁹Çölü sedir, akasya,Mersin ve iğde ağaçlarına kavuşturacağım.Bozkıra çam, köknarVe selviyi bir arada dikeceğim.

¹⁹Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,

²⁰Öyle ki, insanlar görüp bilsinler,Hep birlikte düşünüp anlasınlar ki,Bütün bunları RABbin eli yapmış,İsrailin Kutsalı yaratmıştır.››

²⁰forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.

²¹‹‹Davanızı sunun›› diyor RAB,‹‹Kanıtlarınızı ortaya koyun›› diyor Yakupun Kralı,

²¹Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.

²²‹‹Putlarınızı getirin de olacakları bildirsinler bize.Olup bitenleri bildirsinler ki düşünelim,Sonuçlarını bilelim.Ya da gelecekte olacakları duyursunlar bize.

²²La dem* komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / {* avgudene. JES 43, 9; 44, 7.}

²³Ey putlar, bundan sonra olacakları bize bildirin de,İlah olduğunuzu bilelim!Haydi bir iyilik ya da kötülük edin de,Hepimiz korkup dehşete düşelim.

²³Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!

²⁴Siz de yaptıklarınız da hiçten betersiniz,Sizi yeğleyen iğrençtir.

²⁴Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.

²⁵‹‹Kuzeyden birini harekete geçirdim, geliyor,Gün doğusundan beni adımla çağıran biri.Çömlekçinin balçığı çiğnediği gibi,Önderleri çamur gibi çiğneyecek ayağıyla.

²⁵Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.

²⁶Hanginiz bunu başlangıçtan bildirdi ki, bilelim,Kim önceden bildirdi ki, ‹Haklısın› diyelim?Konuştuğunuzu bildiren deDuyuran daDuyan da olmadı hiç.

²⁶Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.

²⁷Siyona ilk, ‹İşte, geldiler› diyen benim.Yeruşalime müjdeci gönderdim.

²⁷Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.

²⁸Bakıyorum, aralarında öğüt verebilecek kimse yok ki,Onlara danışayım, onlar da yanıtlasınlar.

²⁸Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.

²⁹Hepsi bomboş, yaptıkları da bir hiç.Halkın putları yalnızca yeldir, sıfırdır.››

²⁹Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.