¹RABbin sana ne söylediğini dinle, ey İsrail halkı!

¹Hør det ord Herren har talt til eder, Israels hus!

²RAB şöyle diyor:‹‹Ulusların yolunu öğrenmeyin,Gök belirtilerinden yılmayın;Bu belirtilerden uluslar yılsa bile.

²Så sier Herren: Venn eder ikke til hedningenes vei, og reddes ikke for himmelens tegn, fordi hedningene reddes for dem!

³Ulusların töreleri yararsızdır.Ormandan ağaç keserler,Usta keskisiyle ona biçim verir.

³For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen;

⁴Altınla, gümüşle süsler,Çekiçle, çivilerle sağlamlaştırırlar;Yerinden kımıldamasın diye.

⁴med sølv og gull pryder de det; med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle.

⁵Salatalık bostanındaki korkuluk gibidir putları,Konuşamazlar;Onları taşımak gerek, çünkü yürüyemezler.Onlardan korkmayın, zarar veremezler;İyilik de edemezler.››

⁵Som en dreiet søile er de ting som blir laget, og de kan ikke tale; bæres må de; for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og å gjøre godt står heller ikke i deres makt.

⁶Senin gibisi yok, ya RAB,Sen büyüksün,Adın da büyüktür gücün sayesinde.

⁶Det er ingen som du, Herre! Stor er du, og stort er ditt navn ved ditt velde.

⁷Senden kim korkmaz,Ey ulusların kralı?Bu sana yakışır.Ulusların bilgeleri arasında,Bütün ülkelerindeSenin gibisi yok.

⁷Hvem skulde ikke frykte dig, du folkenes konge! Dig tilkommer det; for blandt alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du.

⁸Hepsi budala ve akılsız.Yararsız putlardan ne öğrenilebilir ki?Ağaçtan yapılmış onlar!

⁸Men alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. En tom lære! Tre er det*, / {* avgudsbilledet.}

⁹Tarşişten dövme gümüş,Ufazdan altın getirilir.Ustayla kuyumcunun yaptığı nesnenin üzerineLacivert, mor giydirilir,Hepsi usta işidir.

⁹uthamret sølv innført fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender; blått og rødt purpur er deres klædning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen.

¹⁰Ama gerçek Tanrı RABdir.O yaşayan Tanrıdır,Sonsuza dek kral Odur.O öfkelenince yeryüzü titrer,Uluslar dayanamaz gazabına.

¹⁰Men Herren er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; for hans vrede bever jorden, og hedningefolkene kan ikke utholde hans harme.

¹¹‹‹Onlara şunu diyeceksin,‹Yeri, göğü yaratmayan bu ilahlar,Yerden de göğün altından da yok olacaklar.› ››

¹¹Således skal I si til dem*: De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. / {* hedningefolkene.}

¹²Gücüyle yeryüzünü yaratan,Bilgeliğiyle dünyayı kuran,Aklıyla gökleri yayan RABdir.

¹²Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.

¹³O gürleyince gökteki sular çağıldar,Yeryüzünün dört bucağından bulutlar yükseltir,Yağmur için şimşek çaktırır,Ambarlarından rüzgar estirir.

¹³Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.

¹⁴Hepsi budala, bilgisiz,Her kuyumcu yaptığı puttan utanacak.O putlar yapmacıktır,Soluk yoktur onlarda.

¹⁴Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne billede; for hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

¹⁵Yararsız, alay edilesi nesnelerdir,Cezalandırılınca yok olacaklar.

¹⁵De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.

¹⁶Yakupun Payı onlara benzemez.Her şeye biçim veren Odur,Onun mirasıdır İsrail oymağı,Her Şeye Egemen RABdir adı.

¹⁶Ikke er han som er Jakobs del*, lik dem; for han er den som har skapt alle ting, og Israel er den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. / {* d.e. Herren; 5MO 4, 19. 20; 32, 9. SLM 16, 5; 119, 57.}

¹⁷Kuşatma altında olan sizler,Eşyalarınızı toplayın yerden.

¹⁷Sank ditt gods sammen fra landet, du* som bor i kringsatte byer! / {* d.e. du folk.}

¹⁸RAB diyor ki,‹‹İşte bu kez bu ülkede yaşayanlarıFırlatıp atacağım;Ele geçirilmeleri içinOnları sıkıştıracağım.››

¹⁸For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil trenge dem så de skal kjenne det.

¹⁹Yaramdan ötürü vay başıma gelen!Derdim iyileşmez!Ama, ‹Dert benim derdim,Dayanmalıyım› dedim.

¹⁹Ve mig for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulægelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den.

²⁰Çadırım yıkıldı, ipleri koptu.Çocuklarım benden ayrıldı,Yok artık onlar.Çadırımı kuracak,Perdelerimi takacak kimse kalmadı.

²⁰Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av; mine barn har gått bort fra mig og er ikke mere; det er ingen som slår op mitt telt mere eller henger op mine tepper.

²¹Çobanlar budala,RABbe danışmıyorlar.Bu yüzden işleri yolunda gitmiyor,Bütün sürüleri dağıldı.

²¹For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren; derfor fór de ikke vist frem, og hele deres hjord blev adspredt.

²²Dinle! Haber geliyor!Kuzey ülkesinden büyük patırtı geliyor!Yahuda kentlerini viraneye çevirecek,Çakallara barınak edecek.

²²Det lyder et budskap! Se, det kommer, og stort bulder fra landet i nord, og Judas byer skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler.

²³İnsanın yaşamının kendi elinde olmadığını,Adımlarına yön vermenin ona düşmediğiniBiliyorum, ya RAB.

²³Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.

²⁴Beni öfkenle değil,Yalnız adaletinle yola getir, ya RAB,Yoksa beni hiçe indirirsin.

²⁴Tukt mig, Herre, men med måte, ikke i din vrede, forat du ikke skal gjøre mig liten og arm!

²⁵Öfkeni seni tanımayan ulusların,Adını anmayan toplulukların üzerine dök.Çünkü onlar Yakup soyunu yiyip bitirdiler,Onu tümüyle yok ettiler,Yurdunu viraneye çevirdiler.

²⁵Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde.