¹Sıkıntıya düşünce RABbe seslendim;Yanıtladı beni.

¹En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

²Ya RAB, kurtar canımı yalancı dudaklardan,Aldatıcı dillerden! için Yeruşalime çıkarken söylenen ezgi.

²Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

³Ey aldatıcı dil,RAB ne verecek sana,Daha ne verecek?

³Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

⁴Yiğidin sivri oklarıylaRetem çalısından alevli korlar!

⁴Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}

⁵Vay bana, Meşekte garip kaldım sanki,Kedar çadırları arasında oturdum.

⁵Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}

⁶Fazla kaldımBarıştan nefret edenler arasında.

⁶Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

⁷Ben barış yanlısıyım,Ama söze başladığımda,Onlar savaşa kalkıyor!

⁷Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.