1Bana: ‹‹RABbin evine gidelim›› dendikçeSevinirim.
1En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
2Ayaklarımız senin kapılarında,Ey Yeruşalim!
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
3Bitişik nizamda kurulmuş bir kenttirYeruşalim!
3Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
4Oymaklar çıkar oraya, RABbin oymakları,İsraile verilen öğüt uyarınca,RABbin adına şükretmek için.
4hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
5Çünkü orada yargı tahtları,Davut soyunun tahtları kurulmuştur.
5For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
6Esenlik dileyin Yeruşalime:‹‹Huzur bulsun seni sevenler!
6Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
7Surlarına esenlik,Saraylarına huzur egemen olsun!››
7Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
8Kardeşlerim, dostlarım için,‹‹Esenlik olsun sana!›› derim.
8For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
9Tanrımız RAB'bin evi içinİyilik dilerim sana.
9For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.