1RABbe övgüler sunun!Ne güzel, ne hoş Tanrımızı ilahilerle övmek!Ona övgü yaraşır.
1Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2RAB yeniden kuruyor Yeruşalimi,Bir araya topluyor İsrailin sürgünlerini.
2Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3O kırık kalplileri iyileştirir,Yaralarını sarar.
3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4Yıldızların sayısını belirler,Her birini adıyla çağırır.
4Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5Rabbimiz büyük ve çok güçlüdür,Sınırsızdır anlayışı.
5Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6RAB mazlumlara yardım eder,Kötüleri yere çalar.
6Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7RABbe şükran ezgileri okuyun,Tanrımızı lirle, ilahilerle övün.
7Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8Odur gökleri bulutlarla kaplayan,Yeryüzüne yağmur sağlayan,Dağlarda ot bitiren.
8ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9O yiyecek sağlar hayvanlara,Bağrışan kuzgun yavrularına.
9Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10Ne atın gücünden zevk alır,Ne de insanın yiğitliğinden hoşlanır.
10Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11RAB kendisinden korkanlardan,Sevgisine umut bağlayanlardan hoşlanır.
11Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12RABbi yücelt, ey Yeruşalim!Tanrına övgüler sun, ey Siyon!
12Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13Çünkü senin kapılarının kol demirlerine güç katar,İçindeki halkı kutsar.
13For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14Sınırlarını esenlik içinde tutar,Seni en iyi buğdayla doyurur.
14Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15Yeryüzüne buyruğunu gönderir,Sözü çarçabuk yayılır.
15Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16Yapağı gibi kar yağdırır,Kırağıyı kül gibi saçar.
16Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17Aşağıya iri iri dolu savurur,Kim dayanabilir soğuğuna?
17Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18Buyruk verir, eritir buzları,Rüzgarını estirir, sular akmaya başlar.
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19Sözünü Yakup soyuna,Kurallarını, ilkelerini İsraile bildirir.
19Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20Başka hiçbir ulus için yapmadı bunu,Onlar O'nun ilkelerini bilmezler. RAB'be övgüler sunun!
20så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}