1Tanrım, Tanrım, beni neden terk ettin?Niçin bana yardım etmekten,Haykırışıma kulak vermekten uzak duruyorsun?
1Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.}
2Ey Tanrım, gündüz sesleniyorum, yanıt vermiyorsun,Gece sesleniyorum, yine rahat yok bana.
2Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord.
3Oysa sen kutsalsın,İsrailin övgüleri üzerine taht kuran sensin.
3Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.
4Sana güvendiler atalarımız,Sana dayandılar, onları kurtardın.
4Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.
5Sana yakarıp kurtuldular,Sana güvendiler, aldanmadılar.
5Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.
6Ama ben insan değil, toprak kurduyum,İnsanlar beni küçümsüyor, halk hor görüyor.
6Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.
7Beni gören herkes alay ediyor,Sırıtıp baş sallayarak diyorlar ki,
7Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.
8‹‹Sırtını RABbe dayadı, kurtarsın bakalım onu,Madem onu seviyor, yardım etsin!››
8Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:
9Oysa beni ana rahminden çıkaran,Ana kucağındayken sana güvenmeyi öğreten sensin.
9Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.
10Doğuşumdan beri sana teslim edildim,Ana rahminden beri Tanrım sensin.
10Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.
11Benden uzak durma! Çünkü sıkıntı yanıbaşımda,Yardım edecek kimse yok.
11På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.
12Boğalar kuşatıyor beni,Azgın Başan boğaları sarıyor çevremi.
12Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.
13Kükreyerek avını parçalayan aslanlar gibiAğızlarını açıyorlar bana.
13Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.
14Su gibi dökülüyorum,Bütün kemiklerim oynaklarından çıkıyor;Yüreğim balmumu gibi içimde eriyor.
14De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.
15Gücüm çömlek parçası gibi kurudu,Dilim damağıma yapışıyor;Beni ölüm toprağına yatırdın.
15Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.
16Köpekler kuşatıyor beni,Kötüler sürüsü çevremi sarıyor,Ellerimi, ayaklarımı deliyorlar.
16Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.
17Bütün kemiklerimi sayar oldum,Gözlerini dikmiş, bana bakıyorlar.
17For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.
18Giysilerimi aralarında paylaşıyor,Elbisem için kura çekiyorlar.
18Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.
19Ama sen, ya RAB, uzak durma;Ey gücüm benim, yardımıma koş!
19De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.
20Canımı kılıçtan,Biricik hayatımı köpeğin pençesinden kurtar!
20Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!
21Kurtar beni aslanın ağzından,Yaban öküzlerinin boynuzundan.Yanıt ver bana!
21Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.}
22Adını kardeşlerime duyurayım,Topluluğun ortasında sana övgüler sunayım:
22Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!
23Ey sizler, RABden korkanlar, Ona övgüler sunun!Ey Yakup soyu, Onu yüceltin!Ey İsrail soyu, Ona saygı gösterin!
23Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.
24Çünkü O mazlumun çektiği sıkıntıyı hafife almadı,Ondan tiksinmedi, yüz çevirmedi;Kendisini yardıma çağırdığında ona kulak verdi.
24I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!
25Övgü konum sen olacaksın büyük toplulukta,Senden korkanların önünde yerine getireceğim adaklarımı.
25For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.
26Yoksullar yiyip doyacak,RABbe yönelenler Ona övgü sunacak.Sonsuza dek ömrünüz tükenmesin!
26Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.
27Yeryüzünün dört bucağı anımsayıp RABbe dönecek,Ulusların bütün soyları Onun önünde yere kapanacak.
27De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!
28Çünkü egemenlik RABbindir,Ulusları O yönetir.
28Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.
29Yeryüzündeki bütün zenginler doyacakVe Onun önünde yere kapanacak,Toprağa gidenler,Ölümlerine engel olamayanlar,Eğilecekler Onun önünde.
29For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.
30Gelecek kuşaklar Ona kulluk edecek,Rab yeni kuşaklara anlatılacak.
30Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.
31O'nun kurtarışını,‹‹Rab yaptı bunları›› diyerek,Henüz doğmamış bir halka duyuracaklar.
31Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.
32De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.