1Ey Tanrı, kulaklarımızla duyduk,Atalarımız anlattı bize,Neler yaptığını onların gününde, eski günlerde.
1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2Elinle ulusları kovdun,Ama atalarımıza yer verdin;Halkları kırdın,Ama atalarımızın yayılmasını sağladın.
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3Onlar ülkeyi kılıçla kazanmadılar,Kendi bilekleriyle zafere ulaşmadılar.Senin sağ elin, bileğin, yüzünün ışığı sayesinde oldu bu;Çünkü sen onları sevdin.
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4Ey Tanrı, kralım sensin,Buyruk ver de Yakup soyu kazansın!
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5Senin sayende düşmanlarımızı püskürteceğiz,Senin adınla karşıtlarımızı ezeceğiz.
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6Çünkü ben yayıma güvenmem,Kılıcım da beni kurtarmaz;
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7Ancak sensin bizi düşmanlarımızdan kurtaran,Bizden nefret edenleri utanca boğan.
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8Her gün Tanrıyla övünür,Sonsuza dek adına şükran sunarız. |iSela
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9Ne var ki, reddettin bizi, aşağıladın,Artık ordularımızla savaşa çıkmıyorsun.
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10Düşman karşısında bizi gerilettin,Bizden tiksinenler bizi soydu.
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11Kasaplık koyuna çevirdin bizi,Ulusların arasına dağıttın.
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12Yok pahasına sattın halkını,Üstelik satıştan hiçbir şey kazanmadan.
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13Bizi komşularımızın yüzkarası,Çevremizdekilerin eğlencesi, alay konusu ettin.
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14Ulusların diline düşürdün bizi,Gülüyor halklar halimize.
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15Rezilliğim gün boyu karşımda,Utancımdan yerin dibine geçtim
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16Hakaret ve sövgü duya duya,Öç almak isteyen düşman karşısında.
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17Bütün bunlar başımıza geldi,Yine de seni unutmadık,Antlaşmana ihanet etmedik,
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18Döneklik etmedik,Adımlarımız senin yolundan sapmadı.
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19Oysa sen bizi ezdin, ülkemizi çakalların uğrağı ettin,Üstümüzü koyu karanlıkla örttün.
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20Eğer Tanrımızın adını unutsaydık,Yabancı bir ilaha ellerimizi açsaydık,
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21Tanrı bunu ortaya çıkarmaz mıydı?Çünkü O yürekteki gizleri bilir.
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22Senin uğruna her gün öldürülüyoruz,Kasaplık koyun sayılıyoruz.
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23Uyan, ya Rab! Niçin uyuyorsun?Kalk! Sonsuza dek terk etme bizi!
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24Niçin yüzünü gizliyorsun?Neden mazlum halimizi, üzerimizdeki baskıyı unutuyorsun?
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25Çünkü yere serildik,Bedenimiz toprağa yapıştı.
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26Kalk, yardım et bize!Kurtar bizi sevgin uğruna!
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!