1Ey Tanrı, kulak ver duama,Sırt çevirme yalvarışıma!
1Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
2Dikkatini çevir, yanıt ver bana.Düşüncelerim beni rahatsız ediyor, şaşkınım
2Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
3Düşman sesinden, kötünün baskısından;Çünkü sıkıntıya sokuyorlar beni,Öfkeyle üstüme üstüme geliyorlar.
3Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
4Yüreğim sızlıyor içimde,Ölüm dehşeti çöktü üzerime.
4for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
5Korku ve titreme sardı beni,Ürperti kapladı içimi.
5Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
6‹‹Keşke güvercin gibi kanatlarım olsaydı!››Dedim kendi kendime, ‹‹Uçar, rahatlardım.
6Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
7Uzaklara kaçar,Çöllerde konaklardım. |iSela
7Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
8Sert rüzgara, kasırgaya karşıHemen bir barınak bulurdum.››
8Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
9Şaşkına çevir kötüleri, ya Rab, karıştır dillerini,Çünkü kentte şiddet ve çatışma görüyorum.
9Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
10Gece gündüz kent surları üzerinde dolaşırlar,Haksızlık, fesat dolu kentin içi.
10Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
11Yıkıcılık kentin göbeğinde,Zorbalık, hile eksilmez meydanından.
11Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
12Beni aşağılayan bir düşman olsaydı,Katlanabilirdim;Bana küstahlık eden bir hasım olsaydı,Gizlenebilirdim.
12Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
13Ama sensin, bana denk,Yoldaşım, yakın arkadaşım.
13For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
14Birlikte tatlı tatlı yarenlik eder,Toplulukla Tanrının evine giderdik.
14men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
15Ölüm yakalasın düşmanlarımı ansızın,Diri diri ölüler diyarına insinler;Çünkü içleri ve evleri kötülük dolu.
15vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
16Bense Tanrıya seslenirim,RAB kurtarır beni.
16Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
17Sabah, öğlen, akşam kederimden feryat ederim,O işitir sesimi.
17Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
18Bana karşı girişilen savaştanEsenlikle kurtarır canımı,Sayısı çok da olsa karşıtlarımın.
18Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
19Öncesizlikten bu yana tahtında oturan Tanrı,Duyacak ve ezecek onları. |iSelaÇünkü hiç değişmiyorVe Tanrıdan korkmuyorlar.
19Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
20Yoldaşım dostlarına saldırarakYaptığı antlaşmayı bozdu.
20Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
21Ağzından bal damlar,Ama yüreğinde savaş var.Sözleri yağdan yumuşak,Ama yalın birer kılıçtır.
21Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
22Yükünü RABbe bırak,O sana destek olur.Asla izin vermezDoğru insanın sarsılmasına.
22Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
23Ama sen, ey Tanrı, ölüm çukuruna atacaksın kötüleri,Günlerinin yarısını görmeyecek katillerle hainler;Bense sana güveniyorum.
23Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
24Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.