1Ya RAB, öfkeyle azarlama beni, Gazapla yola getirme. kesin olarak bilinmiyor.
1Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}
2Lütfet bana, ya RAB, bitkinim;Şifa ver bana, ya RAB, kemiklerim sızlıyor,
2Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
3Çok acı çekiyorum.Ah, ya RAB!Ne zamana dek sürecek bu?
3Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
4Gel, ya RAB, kurtar beni,Yardım et sevginden dolayı.
4og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
5Çünkü ölüler arasında kimse seni anmaz,Kim şükür sunar sana ölüler diyarından?
5Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
6İnleye inleye bittim,Döşeğim su içinde bütün gece ağlamaktan,Yatağım sırılsıklam gözyaşlarımdan.
6For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
7Kederden gözlerimin feri sönüyor,Zayıflıyor gözlerim düşmanlarım yüzünden.
7Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
8Ey kötülük yapanlar,Uzak durun benden,Çünkü RAB ağlayışımı işitti.
8Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
9Yalvarışımı duydu,Duamı kabul etti.
9Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
10Bütün düşmanlarım utanacak,Hepsini dehşet saracak,Ansızın geri dönecekler utanç içinde.
10Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
11Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.