1Kurtar beni, ey Tanrı,Sular boyuma ulaştı.
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
2Dipsiz batağa gömülüyorum,Basacak yer yok.Derin sulara battım,Sellere kapıldım.
2Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
3Tükendim feryat etmekten,Boğazım kurudu;Gözlerimin feri sönüyorTanrımı beklemekten.
3Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
4Yok yere benden nefret edenlerSaçlarımdan daha çok.Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım.Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
4Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
5Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı,Suçlarım senden gizli değil.
5Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
6Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB,Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden!Ey İsrailin Tanrısı,Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
6Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
7Senin uğruna hakarete katlandım,Utanç kapladı yüzümü.
7La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
8Kardeşlerime yabancı,Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
8For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
9Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi,Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
9Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
10Oruç tutup ağlayınca,Yine hakarete uğradım.
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
11Çula büründüğüm zamanAlay konusu oldum.
11Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
12Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor,Sarhoşların türküsü oldum.
12Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
13Ama benim duam sanadır, ya RAB.Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla,Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğündeYanıtla beni.
13De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
14Beni çamurdan kurtar,İzin verme batmama;Benden nefret edenlerden,Derin sulardan kurtulayım.
14Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
15Seller beni sürüklemesin,Engin beni yutmasın,Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
15Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
16Yanıt ver bana, ya RAB,Çünkü sevgin iyidir.Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
16La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
17Kulundan yüzünü gizleme,Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
17Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
18Yaklaş bana, kurtar canımı,Al başımdan düşmanlarımı.
18Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
19Bana nasıl hakaret edildiğini,Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun;Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
19Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
20Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim,Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı,Avutacak birini aradım, bulamadım.
20Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
21Yiyeceğime zehir kattılar,Sirke içirdiler susadığımda.
21Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
22Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara,Yandaşları için kapan olsun!
22De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
23Gözleri kararsın, göremesinler!Bellerini hep bükük tut!
23La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
24Gazabını yağdır üzerlerine,Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
24La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
25Issız kalsın konakları,Çadırlarında oturan olmasın!
25Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
26Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor,Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
26Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
27Ceza yağdır başlarına,Senin tarafından aklanmasınlar!
27For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
28Yaşam kitabından silinsin adları,Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
28La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
29Bense ezilmiş ve kederliyim,Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
29La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
30Tanrının adını ezgilerle öveceğim,Şükranlarımla Onu yücelteceğim.
30Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
31RABbi bir öküzden,Boynuzlu, tırnaklı bir boğadanDaha çok hoşnut eder bu.
31Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
32Mazlumlar bunu görünce sevinsin,Ey Tanrıya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
32og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
33Çünkü RAB yoksulları işitir,Kendi tutsak halkını hor görmez.
33Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
34Ona övgüler sunun, ey yer, gök,Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
34For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
35Çünkü Tanrı Siyonu kurtaracak,Yahuda kentlerini onaracak;Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
35Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
36Kullarının çocukları orayı miras alacak,O'nun adını sevenler orada oturacak.
36For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
37og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.