1RABbin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim,Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.
1En læresalme av Etan, esrahitten.
2Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim,Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.
2Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
3Dedin ki, ‹‹Seçtiğim adamla antlaşma yaptım,Kulum Davuta şöyle ant içtim:
3For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
4‹Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim,Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.› ›› |iSela
4[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
5Ya RAB, gökler över harikalarını,Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.
5Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
6Çünkü göklerde RABbe kim eş koşulur?Kim benzer RABbe ilahi varlıklar arasında?
6Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
7Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır,Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.
7For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
8Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı,Senin gibi güçlü RAB var mı?Sadakatin çevreni sarar.
8en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
9Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer,Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.
9Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
10Sen Rahavı leş ezer gibi ezdin,Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın. düşmanları kastediyor.
10Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
11Gökler senindir, yeryüzü de senin;Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.
11Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}
12Kuzeyi, güneyi sen yarattın,Tavor ve Hermon dağlarıSana sevincini dile getiriyor.
12Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
13Kolun güçlüdür,Elin kudretli, sağ elin yüce.
13nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
14Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu,Sevgi ve sadakat önünsıra gider.
14Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
15Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB!Yüzünün ışığında yürürler.
15Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
16Gün boyu senin adınla sevinir,Doğruluğunla yücelirler.
16Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}
17Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin,Lütfun sayesinde gücümüz artar.
17I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
18Kalkanımız RABbe,Kralımız İsrailin Kutsalına aittir.
18For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
19Geçmişte bir görüm aracılığıyla,Sadık kullarına şöyle dedin:‹‹Bir yiğide yardım ettim,Halkın içinden bir genci yükselttim.
19For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
20Kulum Davutu buldum,Kutsal yağımla onu meshettim.
20Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}
21Elim ona destek olacak,Kolum güç verecek.
21Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
22Düşman onu haraca bağlayamayacak,Kötüler onu ezmeyecek.
22Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
23Düşmanlarını onun önünde kıracağım,Ondan nefret edenleri vuracağım.
23Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
24Sadakatim, sevgim ona destek olacak,Benim adımla gücü yükselecek.
24Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
25Sağ elini denizin,Irmakların üzerine egemen kılacağım.
25Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
26‹Babam sensin› diye seslenecek bana,‹Tanrım, kurtuluşumun kayası.›
26Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
27Ben de onu ilk oğlum,Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.
27Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
28Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim,Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.
28Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
29Soyunu sonsuza dek,Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.
29Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
30‹‹Çocukları yasamdan ayrılır,İlkelerime göre yaşamazsa;
30Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
31Kurallarımı bozar,Buyruklarıma uymazsa,
31Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
32İsyanlarını sopayla,Suçlarını dayakla cezalandıracağım.
32dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
33Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek,Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.
33da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
34Antlaşmamı bozmayacak,Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.
34Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
35Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim,Davuta yalan söylemeyeceğim.
35jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
36Onun soyu sonsuza dek sürecek,Tahtı karşımda güneş gibi duracak,
36Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
37Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibiSonsuza dek kalacak.›› |iSela
37Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
38Ama sen reddettin, sırt çevirdin,Çok öfkelendin meshettiğin krala.
38Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
39Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin,Onun tacını yere atıp kirlettin.
39Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
40Yıktın bütün surlarını,Viran ettin kalelerini.
40Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
41Yoldan geçen herkes onu yağmaladı,Yüzkarası oldu komşularına.
41Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
42Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın,Bütün düşmanlarını sevindirdin.
42Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
43Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin,Savaşta ona yan çıkmadın.
43Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
44Görkemine son verdin,Tahtını yere çaldın.
44Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
45Gençlik günlerini kısalttın,Onu utanca boğdun. |iSela
45Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
46Ne zamana dek, ya RAB?Sonsuza dek mi gizleneceksin?Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?
46Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
47Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini,Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
48Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen,Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? |iSela
48Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
49Ya Rab, nerede o eski sevgin?Davuta göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!
49Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
50Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu,Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı,Düşmanlarının hakaretini, ya RAB,Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
50Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
52Sonsuza dek övgüler olsun RAB'be!Amin! Amin!
51Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
52at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
53Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.