Turkish

Norwegian

Psalms

92

1Ya RAB, sana şükretmek,Ey Yüceler Yücesi, adını ilahilerle övmek,Sabah sevgini,Gece sadakatini,On telli sazla, çenk ve lirle duyurmak ne güzel!
1En salme, en sang til sabbatsdagen.
4Çünkü yaptıklarınla beni sevindirdin, ya RAB,Ellerinin işi karşısında sevinç ilahileri okuyorum.
2Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
5Yaptıkların ne büyüktür, ya RAB,Düşüncelerin ne derin!
3å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
6Aptal insan bilemez,Budala akıl erdiremez:
4til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
7Kötüler mantar gibi bitse,Suçlular pıtrak gibi açsa bile,Bu onların sonsuza dek yok oluşu demektir.
5For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
8Ama sen sonsuza dek yücesin, ya RAB.
6Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
9Ya RAB, düşmanların kesinlikle,Evet, kesinlikle yok olacak,Suç işleyen herkes dağılacak.
7En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
10Beni yaban öküzü kadar güçlü kıldın,Taze zeytinyağını başıma döktün.
8Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
11Gözlerim düşmanlarımın bozgununu gördü,Kulaklarım bana saldıran kötülerin sonunu duydu.
9Men du er høi til evig tid, Herre!
12Doğru insan hurma ağacı gibi serpilecek,Lübnan sediri gibi yükselecek.
10For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
13RABbin evinde dikilmiş,Tanrımızın avlularında serpilecek.
11Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
14Böyleleri yaşlanınca da meyve verecek,Taptaze ve yeşil kalacaklar.
12Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
15‹‹RAB doğrudur! Kayamdır benim!O'nda haksızlık bulunmaz!›› diye duyuracaklar.
13Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
14De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
15Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
16for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.