1Sayın Teofilos, Birçok kişi aramızda olup bitenlerin tarihçesini yazmaya girişmiştir. Nitekim başlangıçtan beri bu olayların görgü tanığı ve Tanrı sözünün hizmetkârı olanlar bunları bize iletmişlerdir. Ben de tüm bu olayları ta başından özenle araştırmış biri olarak bunları sana sırasıyla yazmayı uygun gördüm.
1Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
4Öyle ki, sana verilen bilgilerin doğruluğunu bilesin.
2således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
5Yahudiye kralı Hirodes zamanında, Abiya bölüğünden Zekeriya adında bir kâhin vardı. Harun'un soyundan olan karısının adı ise Elizabet'ti.
3så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
6Her ikisi de Tanrı'nın gözünde doğru kişilerdi, Rab'bin tüm buyruk ve kurallarına eksiksizce uyarlardı.
4forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
7Elizabet kısır olduğu için çocukları olmuyordu. Her ikisinin de yaşı ilerlemişti.
5I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
8Zekeriya, hizmet sırasının kendi bölüğünde olduğu bir gün, Tanrı'nın önünde kâhinlik görevini yerine getiriyordu.
6De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
9Kâhinlik geleneği uyarınca Rab'bin tapınağına girip buhur yakma görevi kurayla ona verilmişti.
7Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
10Buhur yakma saatinde bütün halk topluluğu dışarıda dua ediyordu.
8Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
11Bu sırada, Rab'bin bir meleği buhur sunağının sağında dikilip Zekeriya'ya göründü.
9at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
12Zekeriya onu görünce şaşırdı, korkuya kapıldı.
10og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
13Melek ona, «Korkma, Zekeriya» dedi, «duan kabul edildi. Karın Elizabet sana bir oğul doğuracak, onun adını Yahya koyacaksın.
11Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
14Sevinip coşacaksın. Birçokları da onun doğumuna sevinecek.
12Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
15O, Rab'bin gözünde büyük olacak. Hiç şarap ve içki içmeyecek; daha annesinin rahmindeyken Kutsal Ruh'la dolacak.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
16İsrail oğullarından birçoğunu, Tanrıları olan Rab'be döndürecek.
14og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
17Babaların yüreklerini çocuklarına döndürmek, söz dinlemeyenleri doğru kişilerin anlayışına yöneltmek ve Rab için hazırlanmış bir halk yetiştirmek üzere, İlyas'ın ruhu ve gücüyle Rab'bin önünden gidecektir.»
15For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
18Zekeriya meleğe, «Bundan nasıl emin olabilirim?» dedi. «Çünkü ben yaşlandım, karımın da yaşı ilerledi.»
16og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
19Melek ona şöyle karşılık verdi: «Ben Tanrı'nın huzurunda duran Cebrail'im. Seninle konuşmak ve bu müjdeyi sana bildirmek için gönderildim.
17og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
20İşte, belirlenen zamanda yerine gelecek olan sözlerime inanmadığın için dilin tutulacak, bunların gerçekleşeceği güne dek konuşamayacaksın.»
18Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
21Zekeriya'yı bekleyen halk, onun tapınakta bu kadar uzun süre kalmasına şaştı.
19Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
22Zekeriya ise dışarı çıktığında onlarla konuşamadı. O zaman tapınakta bir görüm gördüğünü anladılar. Kendisi onlara işaretler yapıyor, ama konuşamıyordu.
20og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
23Görev süresi bitince Zekeriya evine döndü.
21Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
24Bir süre sonra karısı Elizabet gebe kaldı ve beş ay evine kapandı.
22Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
25«Bunu benim için yapan Rab'dir» dedi. «Bu günlerde benimle ilgilenerek insanlar arasındautancımı giderdi.»
23Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
26Elizabet'in hamileliğinin altıncı ayında Tanrı, melek Cebrail'i Celile'de bulunan Nasıra adlı kente, Davut'un soyundan Yusuf adındaki adama nişanlı olan bir kıza gönderdi. Kızın adı Meryem'di.
24Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
28Onun yanına giren melek, «Ey Tanrı'nın lütfuna erişen kız, selam! Rab seninledir» dedi.
25Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
29Söylenenlere çok şaşıran Meryem, bu selamın ne anlama gelebileceğini düşünmeye başladı.
26Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
30Ama melek ona, «Korkma Meryem» dedi, «sen Tanrı'nın lütfuna eriştin.
27til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
31Bak, gebe kalıp bir oğul doğuracaksın, adını İsa koyacaksın.
28Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
32O büyük olacak, kendisine `en yüce Olan'ın Oğlu' denecek. Rab Tanrı O'na, atası Davut'un tahtını verecek.
29Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
33O da sonsuza dek Yakup'un soyu üzerinde egemenlik sürecek, ve egemenliğinin sonu gelmeyecektir.»
30Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
34Meryem meleğe, «Bu nasıl olur? Ben erkeğe varmadım ki» dedi.
31og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
35Melek ona şöyle cevap verdi: «Kutsal Ruh senin üzerine gelecek, en yüce Olan'ın gücü senin üstüne gölge salacak. Bunun için doğacak olana kutsal, Tanrı Oğlu denecek.
32Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
36Bak, senin akrabalarından Elizabet de yaşlılığında bir oğula gebe kalmıştır. Kısır bilinen bu kadın şimdi altıncı ayındadır.
33og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
37Tanrı'nın yapamayacağı hiçbir şey yoktur.»
34Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
38«Ben Rab'bin kuluyum» dedi Meryem, «bana dediğin gibi olsun.» Bundan sonra melek onun yanından ayrıldı.
35Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
39O günlerde Meryem kalkıp aceleyle dağlık bölgeye, Yahuda oymağının bir kentine gitti.
36Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
40Zekeriya'nın evine girerek Elizabet'i selamladı.
37For ingen ting er umulig for Gud.
41Elizabet Meryem'in selamını duyunca rahmindeki çocuk hopladı. Kutsal Ruh'la dolan Elizabet, yüksek sesle şöyle dedi: «Kadınlar arasında kutsanmış bulunuyorsun, rahminin ürünü de kutsanmıştır!
38Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
43Nasıl oldu da Rabbimin annesi yanıma geldi?
39Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
44Bak, selamının sesi kulaklarıma eriştiği an, çocuk rahmimde sevinçle hopladı.
40og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
45İman eden kadına ne mutlu! Çünkü Rab'bin ona söylediği sözler gerçekleşecektir.»
41Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
46Meryem de şöyle dedi: «Canım Rab'bi yüceltir; ruhum, Kurtarıcım Tanrı sayesinde sevinçle coşar.
42og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
48Çünkü O, sıradan biri olan kuluyla ilgilendi. İşte, bundan böyle tüm kuşaklar beni mutlu sayacak.
43Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
49Çünkü güçlü Olan, benim için büyük işler yaptı. O'nun adı kutsaldır.
44For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
50Kuşaktan kuşağa kendisinden korkanlara merhamet eder.
45Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
51Eliyle güçlü işler yaptı; kibirlileri yüreklerindeki kuruntularla darmadağın etti.
46Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
52Hükümdarları tahtlarından indirdi, sıradan insanları yükseltti.
47og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
53Aç olanları iyiliklerle doyurdu, zenginleri ise elleri boş çevirdi.
48han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
54Atalarımıza söz verdiği gibi, İbrahim'e ve onun soyuna sonsuza dek merhamet etmeyi unutmayarak kulu İsrail'in yardımına yetişti.»
49fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
56Meryem, üç ay kadar Elizabet'in yanında kaldı, sonra kendi evine döndü.
50og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
57Elizabet'in doğum yapacağı vakit geldi ve bir oğul doğurdu.
51Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
58Komşularıyla akrabaları, Rab'bin ona ne büyük merhamet gösterdiğini duyunca, onun sevincine katıldılar.
52han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
59Sekizinci gün çocuğun sünneti için geldiler. Ona babası Zekeriya'nın adını vereceklerdi.
53hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
60Ama annesi, «Hayır, adı Yahya olacak» dedi.
54Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
61Ona, «Akrabaların arasında bu adı taşıyan hiç kimse yok ki» dediler.
55- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
62Bunun üzerine babasına işaretler yaparak çocuğun adını ne koymak istediğini sordular.
56Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
63Onlardan bir yazı levhası isteyen Zekeriya, «Adı Yahya'dır» diye yazdı. Herkes şaşakaldı.
57Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
64O anda Zekeriya'nın ağzı açıldı, dili çözüldü. Tanrı'yı överek konuşmaya başladı.
58og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
65Çevrede oturanların hepsi korkuya kapıldı. Bütün bu olaylar, Yahudiye'nin dağlık bölgesinin her yanında konuşulur oldu.
59Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
66Duyan herkes derin derin düşünüyor, «Bu çocuk acaba ne olacak?» diyordu. Çünkü Rab onunla birlikteydi.
60Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
67Çocuğun babası Zekeriya, Kutsal Ruh'la dolarak şu peygamberlikte bulundu:
61Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
68«İsrail'in Tanrısı olan Rab'be övgüler olsun! Çünkü halkının yardımına gelip onları fidyeyle kurtardı.
62De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
69Eski çağlardan beri kutsal peygamberlerinin ağzından bildirdiği gibi, kulu Davut'un soyundan bizim için güçlü bir kurtarıcı çıkardı; düşmanlarımızdan, bizden nefret edenlerin hepsinin elinden kurtuluşumuzu sağladı.
63Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
72Böylece atalarımıza merhamet ederek kutsal antlaşmasını anmış oldu.
64Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
73Nitekim bizi düşmanlarımızın elinden kurtaracağına ve ömrümüz boyunca kendi önünde kutsallık ve doğruluk içinde, korkusuzca kendisine tapınmamızı sağlayacağına dair atamız İbrahim'e ant içerek söz vermişti.
65Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
76Sen de, ey çocuk, en yüce Olan'ın peygamberi diye anılacaksın. Rab'bin yollarını hazırlamak üzere önünden gidecek ve O'nun halkına, günahlarının bağışlanmasıyla kurtulacaklarını bildireceksin.
66og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
78Çünkü Tanrımızın yüreği merhamet doludur.
67Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
79O'nun merhameti sayesinde, yücelerden doğan Güneş, karanlıkta ve ölümün gölgesinde yaşayanlara ışık saçmak ve ayaklarımızı esenlik yoluna yöneltmek üzere yardımımıza gelecektir.»
68Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
80Çocuk büyüyor, ruhsal yönden güçleniyordu. İsrail halkına görüneceği güne dek ıssız yerlerde yaşadı.
69Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
70således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
71en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
72for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
73den ed han svor Abraham, vår far,
74for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
75i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
76Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
77for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
78for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
79for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
80Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.