¹İsa yine havraya girdi. Orada eli sakat bir adam vardı.

¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

²Bazıları İsa'yı suçlamak amacıyla, Sept günü hastayı iyileştirecek mi diye O'nu gözlüyorlardı.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

³İsa, eli sakat olan adama, «Ayağa kalk, ortaya çık!» dedi.

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

⁴Sonra havradakilere, «Kutsal Yasa'ya göre Sept günü iyilik yapmak mı doğru, kötülük yapmak mı? Can kurtarmak mı doğru, öldürmek mi?» diye sordu. Onlardan ses çıkmadı.

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁵İsa, çevresindekilere öfkeyle baktı. Yüreklerinin katılığı O'nu kederlendirmişti. Adama, «Elini uzat!» dedi. Adam elini uzattı, eli eskisi gibi sağlam oluverdi.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁶Dışarı çıkan Ferisiler, İsa'yı yok etmek için Hirodes yanlılarıyla hemen görüşmeye başladılar.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁷İsa, öğrencileriyle birlikte göl kıyısına çekildi. Celile'den büyük bir kalabalık O'nun ardından geldi. Ayrıca, O'nun bütün yaptıklarını duyan büyük bir kalabalık Yahudiye'den, Kudüs'ten, İdumeya'dan, Şeria nehrinin ötesinden, Sur ve Sayda bölgelerinden kendisine akın etti.

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁹İsa, kalabalığın arasında sıkışıp kalmamak için öğrencilerine, küçük bir kayığı hazır bulundurmalarını söyledi.

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

¹⁰Birçoklarını iyileştirmiş olduğundan, çeşitli hastalıklara yakalanmış olanların hepsi O'na dokunmak için üzerine üşüşüyorlardı.

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

¹¹Kötü ruhlar da O'nu görünce ayaklarına kapanıyor, «Sen Tanrı'nın Oğlusun!» diye bağırıyorlardı.

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹²Ama İsa, kim olduğunu açıklamasınlar diye onları sıkı sıkıya uyardı.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹³İsa, dağa çıkarak istediği kişileri yanına çağırdı. Onlar da yanına gittiler.

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹⁴İsa bunlardan on iki kişiyi yanında bulundurmak, Tanrı sözünü duyurmaya göndermek ve cinleri kovmaya yetkili kılmak üzere seçti. Seçtiği bu on iki kişi şunlardır: Petrus adını verdiği Simun, Beni-Regeş, yani `GökgürültüsüOğulları' adını verdiği Zebedi'nin oğulları Yakup ve Yuhanna, Andreya, Filipus, Bartalmay, Matta, Tomas, Alfay oğlu Yakup, Taday, Yurtsever Simun ve İsa'yı ele veren Yahuda İskariyot.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

²⁰İsa bundan sonra eve gitti. Yine öyle büyük bir kalabalık toplandı ki, İsa'yla öğrencileri yemek bile yiyemediler.

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

²¹Yakınları bunu duyunca, «Aklını kaçırmış» diyerek O'nu almaya geldiler.

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

²²Kudüs'ten gelen din bilginleri ise, «Beelzebub O'nun içine girmiş» ve «Cinleri, cinlerin reisinin gücüyle kovuyor» diyorlardı.

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

²³Bunun üzerine İsa din bilginlerini yanına çağırıp onlara benzetmelerle seslendi. «Şeytan, Şeytan'ı nasıl kovabilir?» dedi.

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

²⁴«Bir ülke kendi içinde bölünmüşse, o ülke ayakta kalamaz.

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

²⁵Bir ev kendi içinde bölünmüşse, o ev ayakta kalamaz.

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

²⁶Şeytan da kendine karşı gelip kendi içinde bölünmüşse, artık ayakta kalamaz; sonu gelmiş demektir.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²⁷Hiç kimse güçlü adamın evine girip onun malını çalamaz. Ancak önceden o güçlü adamı bağlarsa, onun evini soyabilir.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²⁸Size doğrusunu söyleyeyim, insanların işlediği her günah, ettiği her küfür bağışlanacak, ama Kutsal Ruh'a küfreden asla bağışlanmayacak. Bunu yapan, asla silinmeyecek bir günah işlemiş olur.»

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

³⁰İsa bu sözleri, «O'nda kötü ruh var» dedikleri için söyledi.

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

³¹Daha sonra İsa'nın annesiyle kardeşleri geldi. Dışarıda durdular, haber gönderip O'nu çağırdılar.

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

³²İsa'nın çevresinde oturan kalabalıktan bazıları, «Bak» dediler, «annenle kardeşlerin dışarıda, seni istiyorlar.»

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

³³İsa buna karşılık onlara, «Kimdir annem ve kardeşlerim?» dedi.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

³⁴Sonra etrafına, çevresinde oturanlara bakıp şöyle dedi: «İşte annem, işte kardeşlerim!

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

³⁵Tanrı'nın isteğini kim yerine getirirse, kardeşim, kızkardeşim ve annem odur.»

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.