¹Teofilus to rabila': Wori' -mi tauna mperao mpo'uki' dala ngkatuwu' -na Yesus, hewa to jadi' ba hangkuja mpae to liu hi laintongo' -ta.

¹Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,

²To ra'uki' tohe'e, hibalia hante tutura to raparata-taka tauna to mpohilo mata moto-mi hawe'ea to jadi' toe ngkai lomo' -na pai' to jadi' pangkeni Lolita Pue'.

²således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,

³Jadi', ka'oti-ku mpewulihi' hawe'ea-na ngkai tawu-na hante kanoto-noto-na, ku'uli' agina aku' wo'o-kuwo mpo'uki' tutura-na ntuku' pomeduncu-na.

³så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,

⁴Patuju-ku, bona nu'inca kamakono-na mpu'u napa to oti-mi ratudui' -koko.

⁴forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.

⁵Nto'u Magau' Herodes moparenta hi tana' Yudea, ria hadua imam to rahanga' Zakharia. Zakharia toei, ngkai posantina imam muli Abia. Hanga' tobine-na, Elisabet, muli imam wo'o-i-hawo.

⁵I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.

⁶Tau hancamoko toera, monoa' ingku-ra hi poncilo Alata'ala, apa' ratuku' hawe'ea parenta pai' atura Pue' hante uma ria kasalaia' -na.

⁶De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.

⁷Aga uma-ra mo'anai', apa' Elisabet lalo, pai' tu'a-ramo roduaa-ra.

⁷Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

⁸Hangkani, megoli-mi tempo-na imam-imam muli Abia to mpokamu bago Alata'ala, pai' Zakharia mpobago bago imam hi Tomi Alata'ala.

⁸Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,

⁹Ntuku' ada-ra, mpenoa' -ra ba hema-ra to rapelihi mesua' hi rala Tomi Alata'ala mpotunu dupa'. Zakharia-mi to mpela pompenoa' -ra.

⁹at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;

¹⁰Jadi', bula ntodea mosampaya hi mali-na, Zakharia mesua' hi rala Tomi Alata'ala mpotunu dupa'.

¹⁰og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.

¹¹Nto'u toe, mehupa' -mi hadua mala'eka Pue' hi mali ngka'ana meja' pontunua dupa'.

¹¹Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.

¹²Kanahilo-na Zakharia mala'eka toei, konce pai' me'eka' lia-imi.

¹²Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.

¹³Na'uli' mala'eka toei: "Zakharia, neo' -ko me'eka', apa' Pue' Ala mpo'epe pomperapia' -nu. Elisabet tobine-nu mo'ana' mpai', hadua ana' tomane. Ana' tetui kana nuhanga' Yohanes.

¹³Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;

¹⁴Uma mpai' mowo kagoe' -nu mpokagoe' ana' -nu tetui. Wori' tauna mpokagoe' kaputu-na.

¹⁴og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.

¹⁵Hi'a jadi' tau bohe hi poncilo Pue'. Uma-i ma'ala nginu anggur ba napa-napa to melanguhi, pai' Inoha' Tomoroli' mpokuasai-i ngkai lomo' kaputu-na.

¹⁵For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;

¹⁶Wori' muli Israel natete' nculii' bona mepangala' -ra hi Alata'ala to rapue' ntu'a-ra owi.

¹⁶og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,

¹⁷Ana' -nu tetui mpai' jadi' suro to mako' meri'ulu ngkai Pue' hante kuasa pai' kabaraka' -na nabi Elia owi. Napopohintuwu' ana' -ana' hante tuama-ra. Pai' tauna to uma mpotuku' Pue' natete' nculii' hi ohea to monoa' bona monoto nono-ra. Hawe'ea toe nababehi bona mporodo nono ntodea, bona sadia-ramo mpotarima Pue'."

¹⁷og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.

¹⁸Na'uli' Zakharia mpo'uli' -ki mala'eka: "Hiaa', beiwa kaku'inca-na kamakono-na to nu'uli' tetu-e? Apa' tu'a-amadie, pai' tobine-ku tu'a wo'o-imi-hawo."

¹⁸Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.

¹⁹Natompoi' mala'eka toei: "Aku' toi Gabriel, pahawaa' Alata'ala to ngkai suruga. Alata'ala mposuro-a tumai mpoparata-koko kareba toe.

¹⁹Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;

²⁰Napa to ku'uli' -koko toe we'i, bate madupa' ane rata-pi mpai' tempo-na. Aga iko-kona, apa' uma nuparasaya lolita-kue, wae-pi ngkai wae lau, uma-poko howa' mololita duu' -na madupa' mpu'u lolita-ku."

²⁰og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

²¹Bula-na Zakharia hi rala Tomi Alata'ala, kapea-pea-ramo ntodea hi mali-na. Ingu' -ra apa' mahae rahi-i.

²¹Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.

²²Pehupa' -na hi mali-na, uma-ipi howa' mpololitai-ra. Muntu' mohuka' -i-damo pai' bate uma-i howa' mololita. Toe pai' ra'inca-mi ntodea karia-na to nahilo hi rala Tomi Alata'ala.

²²Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.

²³Hudu-mi pobago-na Zakharia hi Tomi Alata'ala, nculii' -imi hilou hi tomi-na.

²³Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.

²⁴Ko'ia mahae ngkai ree, motina'i mpu'u-imi Elisabet. Lima mula kahae-na Elisabet uma mehupa' -hupa' ngkai rala tomi-na, pai' na'uli':

²⁴Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:

²⁵"Tohe'i-e ahi' -na Pue' hi aku'. Natulungi-a mo'anai', bona uma-apa me'ea' sabana kalalo-ku."

²⁵Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

²⁶Kahono' -na ono mula Elisabet motina'i, Alata'ala mpohubui mala'eka Gabriel hilou hi tana' Galilea, hi ngata to rahanga' Nazaret,

²⁶Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

²⁷bona mpohirua' -ki hadua toronaa to rahanga' Maria. Toronaa toei, bula-na mokamae' hante hadua kabilasa to rahanga' Yusuf, muli Magau' Daud owi.

²⁷til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.

²⁸Karata-na mala'eka hi ria, na'uli' -ki Maria: "Wori' tabe! Pue' mpogane' -ko pai' mpodohei-ko!"

²⁸Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!

²⁹Konce-i Maria mpo'epe lolita mala'eka toei, pai' -i mopekiri ba napa batua petabe-na toe.

²⁹Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.

³⁰Na'uli' wo'o-mi mala'eka: "Neo' -ko me'eka' Maria, apa' iko-mi to napokono Alata'ala bona mporata pegane' -na.

³⁰Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;

³¹Motina'i-ko mpai', pai' -ko mo'ana', hadua ana' tomane. Ana' tetu mpai' kana nuhanga' Yesus.

³¹og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.

³²Hi'a mpai' jadi' tauna to bohe tuwu' -na, pai' -i rahanga' Ana' Alata'ala to hi suruga. Pai' Pue' Alata'ala mpo'ongko' -i jadi' Magau', hewa Magau' Daud, ntu'a-na owi.

³²Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,

³³Hi'a jadi' magau' to mpoparentai hawe'ea muli Yakub duu' kahae-hae-na, pai' poparenta-na uma ria kahudua-na."

³³og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.

³⁴Na'uli' Maria mpo'uli' -ki mala'eka: "Beiwa-hawo kajadi' -na to nu'uli' tetu-e? Apa' ko'ia-a-kuwo motomanei."

³⁴Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?

³⁵Na'uli' mala'eka: "Inoha' Tomoroli' mpai' mana'u hi iko, pai' kabaraka' Alata'ala to hi suruga ngkamoui-ko. Toe pai' ana' to putu toe mpai' rahanga' moroli', Ana' Alata'ala.

³⁵Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.

³⁶Epe-dile: ompi' -nu Elisabet-ele, to tu'a lia-imi pai' to ra'uli' doo lalo-ie, motina'i ono mula-imi-hawo! Mo'ana' -i mpai', hadua ana' tomane.

³⁶Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.

³⁷Apa' napa-napa to na'uli' Alata'ala bate kana madupa'."

³⁷For ingen ting er umulig for Gud.

³⁸Na'uli' Maria: "Aku' toi batua-na Pue', mengkoru-ama hi hawa' -na, bona napadupa' patuju-na hi aku', hewa to nu'uli' -ka tetu." Oti toe, malai-imi mala'eka mpalahii Maria.

³⁸Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.

³⁹Ngkai ree, pe'ongko' -nami Maria hilou hi ngata to hi bulu' -na hi tana' Yudea.

³⁹Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,

⁴⁰Karata-na hi tomi Zakharia, pesua' -nami pai' -i mpotabe Elisabet.

⁴⁰og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.

⁴¹Kana'epe-na Elisabet petabe-na Maria toe, pongkale-nami ana' to hi rala puanaka-na, pai' Elisabet, nakuasai Inoha' Tomoroli' -imi.

⁴¹Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd

⁴²Mekio' -imi napesukui mpo'uli' -ki Maria: "Iko-mi-kona to nagane' Alata'ala meliu ngkai hawe'ea tobine ntani' -na, pai' Alata'ala mpogane' ana' to nupotina'i-ki tetu.

⁴²og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!

⁴³Ha hema-a-kuwo aku' toi-e, pai' iko tina-na Pue' -ku tumai mpokinomo-a!

⁴³Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?

⁴⁴Wae kaku'epe-na petabe-nu, ana' to hi rala-ku ncaliu mongkale nakeni kagoe' -na.

⁴⁴For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.

⁴⁵Morasi' mpu'u-ko, apa' nupangala' lolita Pue', apa' napa to na'uli' -koko bate madupa'."

⁴⁵Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.

⁴⁶Na'uli' Maria: Mpo'une' -a Pue' hante nono-ku mpu'u.

⁴⁶Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷Goe' lia-a, apa' Alata'ala Magau' Tompohore-a ngkai huku' jeko' -ku.

⁴⁷og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸Nakiwoi-awa-kuwo, aku' batua-na to mpe'ahii'. Ngkai wae lau, hawe'ea tauna mpo'uli' ka'aku' -na tobine to nagane' Alata'ala.

⁴⁸han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹Apa' Alata'ala to mokuasa mpopehuwu kabaraka' -na hi aku'. Moroli' hanga' -na!

⁴⁹fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰Ma'ahi' -i hi hawe'ea tauna to mengkoru hi Hi'a, duu' rata hi muli-muli-ra.

⁵⁰og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹Nababehi anu mobaraka' hante kuasa-na: Tauna to molangko nono-ra nagaro' bona uma oko patuju-ra.

⁵¹Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵²Magau' -magau' napohu ngkai pangka' -ra. Tauna to dingki' tuwu' -ra napomolangko.

⁵²han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³Tauna to mo'oro' nabohui hante pongkoni' to lompe'. Tauna topo'ua' napopalai hante ngkeni woto mara.

⁵³hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁵Napopohiloi ahi' -na hi kita' muli Israel, batua-na owi. Natulungi-ta hewa to najanci hi ntu'a-ta owi. Uma nalipo' pojanci-na hi Abraham pai' hi muli-na duu' kahae-hae-na."

⁵⁴Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁶Ba tolu mula kahae-na Maria mo'oha' hante Elisabet, pai' lako' nculii' -idi hilou hi tomi-na.

⁵⁵- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

⁵⁷Rata-mi tempo-na Elisabet mo'ana'. Mo'ana' mpu'u-imi, hadua ana' tomane.

⁵⁶Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.

⁵⁸Tongki-ra pai' ompi' -ra mpo'epe beiwa Pue' mpopohiloi ahi' -na hi Elisabet hi kanawai' -na ana' -na toe, toe pai' goe' wo'o-ramo-rawo hangkaa-ngkania hante Elisabet.

⁵⁷Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,

⁵⁹Ntuku' ada-ra to Yahudi, kahono' -na walu eo umuru-na ana' toei, tumai-ramo tongki pai' ompi' -ra mpotini' -i ntuku' ada-ra to Yahudi. Patuju-ra doko' mpohanga' -i Zakharia, mpongkona' -ki tuama-na moto, ntuku' ada-ra.

⁵⁸og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.

⁶⁰Tapi' na'uli' Elisabet mpo'uli' -raka: "Neo' waetu! Bate Yohanes hanga' -na."

⁵⁹Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.

⁶¹Hampetompoi' -ra: "Hiaa' bo uma-hanale ria ompi' -ni to rahanga' tetu-e!"

⁶⁰Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.

⁶²Ngkai ree, rahuka' -ki Zakharia rapompekunei' ba napa to doko' nahanga' -ki ana' -na.

⁶¹Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.

⁶³Zakharia mperapi' hameha' po'ukia' pai' na'uki': "Hanga' -na Yohanes." Konce omea-ramo.

⁶²De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.

⁶⁴Nto'u toe, muu-mule' howa' nculii' -imi mololita, pai' -i mpo'une' -une' Alata'ala.

⁶³Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.

⁶⁵Me'eka' omea-ramo tongki-ra, pai' kareba toe molele hobo' hi bulu' -na Yudea.

⁶⁴Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

⁶⁶Hawe'ea to mpo'epe kareba toe mokanono, ra'uli': "Ha jadi' napa-i mpai' ana' toei?" Apa' Pue' mpodohei-i hante baraka' -na.

⁶⁵Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,

⁶⁷Ane Zakharia, tuama ana' toei, Inoha' Tomoroli' mpokuasai-i, pai' -i mpohowa' lolita Alata'ala, na'uli':

⁶⁶og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.

⁶⁸"Mai-tamo kita' muli Israel, mpo'une' Alata'ala Pue' -ta! Apa' hompo-imi tumai mpotulungi-ta kita' ntodea-na. Tumai-i mpobahaka-ta ngkai bali' -ta.

⁶⁷Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:

⁶⁹Nawai' -tamo Tadulako to mobaraka' to mpokeni kalompea'. Tadulako toei, muli Magau' Daud, batua-na owi.

⁶⁸Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!

⁷⁰Ngkai owi hante wiwi nabi-nabi to moroli', Pue' mpojanci

⁶⁹Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,

⁷¹kanabahaka-ta mpai' ngkai bali' -ta, nabahaka-ta ngkai kuasa-ra to mpokahuku' -ta.

⁷⁰således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,

⁷²Napopohiloi mpu'u-mi ahi' -na hi ntu'a-ta owi. Napadupa' -mi janci-na to moroli'.

⁷¹en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,

⁷⁴Mojanci pai' mosumpa-i hi Abraham ntu'a-ta owi, kanabahaka-ta ngkai kuasa bali' -ta, bona ma'ala-ta mpopue' -i hante uma ria ka'ekaa' -ta,

⁷²for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,

⁷⁵bona kita' jadi' topetuku' -na to moroli' pai' to monoa' hi poncilo-na, duu' kahae-hae-na.

⁷³den ed han svor Abraham, vår far,

⁷⁶Hiaa' ane iko, ana' -ku, iko mpai' rahanga' nabi Pue' Ala to hi suruga. Apa' iko-mi mpai' to mako' meri'ulu ngkai Pue', bona mporodo ohea-na.

⁷⁴for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

⁷⁷Iko mpai' to mpopo'incai ntodea-na ohea bona Alata'ala mpowai' -ra kalompea' pai' mpo'ampungi jeko' -ra.

⁷⁵i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.

⁷⁸Apa' ma'ahi' lia Alata'ala Pue' -ta. Toe pai' hompo-imi tumai mpotulungi-ta. Tumai-i ngkai suruga hewa eo mebere'.

⁷⁶Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,

⁷⁹Tumai-i mpobajahi nono tauna to hi rala kabengia-na pai' to me'eka' mpoka'eka' kamatea. Natete' -ta hi ohea to mpotoa' kalompea' tuwu'."

⁷⁷for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse

⁸⁰Ana' Zakharia toei, kaboo-bohea kamonoo-notoa nono-na. Mo'oha' -i hi papada to wao', duu' -na rata tempo-na natepu'u-mi mpokeni Lolita Pue' hi muli Israel.

⁷⁸for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,

⁷⁹for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.

⁸⁰Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.