¹Yesus mpokio' ana'guru-na to hampulu' rodua morumpu, pai' nawai' -ra kuasa pai' kabaraka' mpopalai hawe'ea seta pai' mpaka'uri' topohaki'.

¹Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,

²Napahawa' -ra hilou mpaka'uri' topeda' pai' mpopalele kareba-na: "Neo' rata-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'."

²og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.

³Kako'ia-ra me'ongko', na'uli' -raka: "Neo' -koi ngkeni napa-napa hi pomakoa' -ni. Neo' ngkeni boku ba pongkoni' ba doi. Neo' ngkeni rontonga' baju ba lua'.

³Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.

⁴Ane ratarima-koi hi rala tomi hantomi, mo'oha' hi ree-mokoi duu' -ni kaliliu hilou hi ngata ntani' -na.

⁴Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.

⁵Ane rata-koi hi ngata pai' uma-koi ratarima, wae kanipalahii-na ngata tetu, tonta awu to mentaka' hi palanta' witi' -ni, tanda kanahuku' -ra mpai' Alata'ala."

⁵Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!

⁶Ka'oti-na Yesus mpotudui' -ra, me'ongko' -ramo hilou hi ngata-ngata. Hiapa pomakoa' -ra, mpokeni-ra Kareba Lompe' pai' mpaka'uri' topeda'.

⁶Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.

⁷Nto'u toe, topoparenta hi Galilea, Herodes Antipas. Kana'epe-na Herodes hawe'ea to nababehi Yesus toe, napoka'ingu' lau-mi. Apa' ria to mpo'uli': "Yesus toei lou, Yohanes Topeniu' tuwu' nculii' -imi."

⁷Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,

⁸Ria wo'o to mpo'uli' Yesus toei nabi Elia owi mehupa' nculii'. Ria wo'o to mpo'uli' Yesus toei hadua nabi to owi memata nculii'.

⁸men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.

⁹Na'uli' Herodes: "Ane Yohanes Topeniu', kuhubui-mi wengi tauna mpopata' wuroko' -na. Hiaa' Yesus toe-e lou, hema mpu'u-i-hawo? Wori' -mi ku'epe to mpotompo'wiwi-i." Toe pai' Herodes doko' mpohirua' -ki Yesus.

⁹Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.

¹⁰Rata nculii' -ramo suro Yesus to hampulu' rodua toera, pai' ratutura-ki Yesus hawe'ea to rababehi. Oti toe, Yesus mpo'ema' -ra hilou hi kawaoa' -na mohu' hi ngata Betsaida.

¹⁰Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.

¹¹Ntaa' ra'inca-di ntodea kahilou-rae. Toe pai' metuku' -ramo mpotuku' Yesus. Karata-ra hi Yesus, natarima moto-ra pai' natudui' -ra tudui' to mpotompo'wiwi Kamagaua' -na Alata'ala. Pai' hema-hema to mohaki' napaka'uri'.

¹¹Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.

¹²Neo' limpa-mi eo, rata-ramo ana'guru-na to hampulu' rodua mpo'uli' -ki Yesus: "Guru, agina tahubui-ramo ntodea toera lau hilou mpali' pongkoni' -ra pai' poturua-ra hi ngata pai' bonea to mohu'. Apa' wao' -hana hi rehe'i lau."

¹²Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.

¹³Na'uli' Yesus: "Koi' -mi to mpopokoni' -ra." Ra'uli' ana'guru-na: "Beiwa-mi-kaina! Apa' muntu' lima meha' roti pai' rongkaju bau' uru-wadi to ria hi kai' -e. Ha kana hilou-kai mpo'oli pongkoni' to rapokoni' -raka tauna to wori' toera lau?"

¹³Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.

¹⁴(Kawori' -ra kira-kira lima ncobu paka' tomane-pidi.) Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Hubui-ra mohura mopantuda-ntuda, nte lima mpulu' tauna hantuda."

¹⁴For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!

¹⁵Ratuku' -mi ana'guru-na napa to nahubui-raka Yesus.

¹⁵Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.

¹⁶Mohura-ra omea, na'ala' -mi Yesus roti to lima meha' pai' uru to rongkaju, pai' -i ngkongoa' hi langi' mosampaya. Oti toe napihe-pihe-mi roti pai' nabibe' -bibe' bau', pai' nawai' -raka ana'guru-na bona rabagi hi ntodea.

¹⁶Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.

¹⁷Ngkoni' omea-ramo duu' -ra bohu. Ka'oti-ra ngkoni', ana'guru-na mporumpu toro koni'. Metoro-pi hampulu' roluncu.

¹⁷Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.

¹⁸Rala-na ha'eo, Yesus mosampaya hadudua-na, pai' rata ana'guru-na dohe-na. Napekune' -ra, na'uli': "Ntuku' ponguli' ntodea, hema-a Aku' toi-e?"

¹⁸Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?

¹⁹Ratompoi': "Ria to mpo'uli' Yohanes Topeniu' -ko tuwu' nculii'. Aga ria wo'o to mpo'uli' nabi Elia-ko. Ria wo'o to mpo'uli' Iko hadua nabi to owi tuwu' nculii'."

¹⁹De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.

²⁰Napekune' tena-ra: "Hiaa' koi' -koiwo mpo'uli', hema-a Aku' toi-e?" Natompoi' Petrus: "Iko-mi Magau' Topetolo' to najanci Alata'ala!"

²⁰Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.

²¹Ngkai ree, Yesus mpotagi mpu'u-ra, na'uli': "Neo' ulu ni'uli' hi hema-hema ka'Aku' -na Magau' Topetolo'."

²¹Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,

²²Na'uli' wo'o-mi: "Aku' Ana' Manusia' kana mporata wori' kaparia. Rasapuaka-a mpai' totu'a ngata, imam pangkeni hante guru agama. Rapatehi-a mpai', aga hi eo katolu-na tuwu' nculii' moto-a."

²²og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

²³Ngkai ree, Yesus mpololitai hawe'ea tauna, na'uli': "Hema to doko' mpotuku' -a kana mpobahaka konoa-na moto, pai' kana napaha'a kaju parika' -na butu eo-na-- batua-na: kana natuku' hawa' -ku nau' napopate-ki. Oti toe-di pai' lako' ma'ala-i mpotuku' -a.

²³Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.

²⁴Hema to mpentaei konoa-na moto, uma-i mpai' mporatai katuwua' to lompe'. Aga hema to mpobahaka konoa-na moto sabana petuku' -na hi Aku', nau' napopate-ki, hi'a-mi mpai' to mporata katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-na.

²⁴For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

²⁵Napa kalaua-na tarumpu hawe'ea ka'uaa' dunia', tapi' kao' -ta moto morugi apa' uma taratai katuwua' to lompe' hi eo mpeno-na.

²⁵For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?

²⁶"Hema to me'ea' mpangaku' petuku' -na hi Aku' pai' mpoka'ea' tudui' -ku, Aku' wo'o mpai' me'ea' mpangaku' kahi'a-na topetuku' -ku ane rata-apa mpai' ngkai suruga. Nto'u toe mpai', Aku' Ana' Manusia' mana'u tumai hante mala'eka-mala'eka to moroli', mehini-a hante baraka' -ku pai' hante baraka' -na Tuama-ku.

²⁶For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.

²⁷Pe'epei to ku'uli' -kokoi tohe'i: ria-koi mpai' hi rehe'i to ko'ia mate kako'ia-na nihilo Alata'ala jadi' Magau'."

²⁷Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

²⁸Kira-kira hamingku ngkai pololita-na toe, Yesus mpobawai Petrus, Yohanes pai' Yakobus manake' hilou hi lolo bulu', lou mosampaya.

²⁸Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.

²⁹Bula-na Yesus mosampaya, mobali' -mi lence-na, pai' pohea-na mewali mengea' meringkila'.

²⁹Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.

³⁰Muu-mule' ria rodua tauna to mpololitai-i, hira' nabi Musa pai' Elia.

³⁰Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;

³¹Mehini pai' ncola wo'o-ra-rawo to rodua toera. Mololita-ra, mpotompo'wiwi kamate-na Yesus to napadupa' mpai' hi ngata Yerusalem.

³¹de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.

³²Nto'u toe, Petrus pai' doo-na leta' luru'. Kamolike-ra, rahilo-rawo Yesus mehini ncola hante tauna to rodua to dohe-na.

³²Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.

³³Kaneo' -ra me'ongko' -mi to rodua toera, na'uli' Petrus: "Guru, lompe' lia-ta mo'oha' hi rehe'i! Agina kibabehi-damo tolu bamaru' hi rehe'i. Hameha' bagia-nu Guru, hameha' bagia-na Musa, pai' hameha' wo'o bagia-na Elia." (Aga uma-hawo na'incai kahompoa lolita-na.)

³³Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.

³⁴Bula-na mololita-pidi Petrus, rata-mi limu' mpokamoui-ra. Me'eka' -ramo mpohilo limu' to mpoputu' -ra.

³⁴Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.

³⁵Mpo'epe-ra topololita ngkai rala limu' to mpo'uli': "Hi'a toi-mi Ana' -ku to kupelihi. Pe'epei-mi lolita-na!"

³⁵Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!

³⁶Kamolino-na topololita, rahilo-rawo ana'guru-na, hadudua-na Yesus-damo. Pana'u-ra ngkai bulu' toe, ana'guru-na to tolu toera mengkalino-wadi, uma-ra ulu mpololita hi hema-hema napa to rahilo hi lolo bulu' toe.

³⁶Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.

³⁷Kamepulo-na mana'u-ramo ngkai lolo bulu', pai' wori' tauna mpohirua' -ki Yesus.

³⁷Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.

³⁸Ria hadua tomane hi laintongo' tauna to wori' to mekio', na'uli': "Guru! Tulungi-a! Pehiloi-ka-kuwo ana' -ku. Hadudua hi'a-wadi-ka-kuwo ana' -ku.

³⁸Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,

³⁹Ane napesuai' anudaa' -i, kaka'au-au-i pai' kakapadi-padi-i, duu' -na mowura' nganga-na. Neo' uma ria palaia-na anudaa' toe mpopedahi-i.

³⁹og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;

⁴⁰Kuperapi' -ramo ana'guru-nu mpopalai anudaa' toe, aga uma rakulei'."

⁴⁰og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.

⁴¹Na'uli' Yesus: "Uma mowo-koie'! Ko'ia oa' -tano mepangala' -koie! Mesapuaka oa' -pidi-koi mposapuaka konoa Alata'ala! Ni'uli' -koina hangkuja tena-pi kahae-ku dohe-ni, hangkuja tena-pi kahae-na kupengkatarii kalente pepangala' -nie! Keni tumai ana' -nu!"

⁴¹Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!

⁴²Bula-na ana' toei momako' hilou hi Yesus, modungka-imi napakeni seta to mpohawi' -i, pai' kakapadi-padi woto-na. Yesus mpopetibo' anudaa', pai' mpaka'uri' ana' toei. Oti toe na'uli' -ki tuama-na: "Ala' -mi ana' -nu. Mo'uri' -imi."

⁴²Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.

⁴³Konce omea-ramo tauna mpohilo baraka' Alata'ala to bohe tohe'e.

⁴³Og alle var slått av forundring over Guds storhet.

⁴⁴"Penonoi lompe' -e' lolita-ku toi: Aku' Ana' Manusia' bate ratonu mpai' hi kuasa manusia'."

⁴⁴Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!

⁴⁵Aga ana'guru-na uma mpo'incai patuju-na, apa' tewunii' -raka batua-na, alaa-na uma rapaha. Hiaa' uma wo'o-ra daho' mpekune' -i ba napa batua lolita-na toe.

⁴⁵Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.

⁴⁶Ana'guru-na Yesus momehono', ba hema-ra to meliu kabohe tuwu' -ra.

⁴⁶Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.

⁴⁷Na'inca Yesus napa to hi rala nono-ra. Toe pai' na'ala' hadua ana' to kedi' napopokore hi ncori-na,

⁴⁷Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig

⁴⁸pai' na'uli' -raka: "Hema to mpotarima ana' to kedi' toi sabana petuku' -na hi Aku', batua-na Aku' -mi to natarima. Pai' hema to mpotarima-a, mpotarima wo'o-imi Pue' Ala to mposuro-a. Hema-koi to tuwu' mengkadingki', hi'a-mi to bohe mpu'u tuwu' -na."

⁴⁸og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.

⁴⁹Na'uli' Yohanes: "Guru, ria kihilo hadua tauna mpopalai seta hante hanga' -nu, aga kitagi-i apa' bela-i topetuku' -ta."

⁴⁹Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.

⁵⁰Na'uli' Yesus: "Neo' -i ratagi, apa' tauna to uma mpo'ewa-ta, batua-na hira' -mi to tono' hi kita'."

⁵⁰Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.

⁵¹Mohu' -mi tempo-na Yesus me'ongko' hilou hi suruga, napomonoa' -mi bate mpotoa' -i Yerusalem.

⁵¹Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,

⁵²Nahubui ba hangkuja dua topetuku' -na meri'ulu ngkai Hi'a. Mesua' -ra to rahubui toera hi ngata to Samaria bona mporodo hawe'ea-na kako'ia-na Yesus rata.

⁵²og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;

⁵³Aga pue' ngata toera, oja' -ra mpotarima Yesus, apa' ra'inca kampotoa' -na Yerusalem.

⁵³og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.

⁵⁴Yakobus pai' Yohanes mpo'epe karapoka'oja' -ra pue' ngata toera. Toe pai' ra'uli' -ki Yesus: "Pue', ane nupokono, kiperapi' apu ngkai langi' mpomampuhi pue' ngata toera lau!"

⁵⁴Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?

⁵⁵Tapi' Yesus mpe'ili' -ra pai' mpotagi-ra.

⁵⁵Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.

⁵⁶Oti toe, kaliliu-ramo hilou hi ngata ntani' -na.

⁵⁶For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.

⁵⁷Hi pomakoa' -ra toe, ria hadua tauna to mpo'uli' -ki Yesus: "Hiapa kahiloua-nu Pue', doko' kutuku' -ko."

⁵⁷Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.

⁵⁸Yesus mpotompoi' -i, na'uli': "Bangko' ria pulo'u-ra, pai' danci ria peta-ra, aga Aku' Ana' Manusia' uma-kuna ria tomi-ku kupoturui."

⁵⁸Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

⁵⁹Oti toe, pai' na'uli' Yesus hi kahadua-na: "Tuku' -a." Aga natompoi' tau toei: "Pue', piliu-a-kuwo ulu nculii' hi tomi-ku. Ane mate-damo tuama-ku pai' -i ratana, bo kutuku' -moko."

⁵⁹Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

⁶⁰Yesus mpotompoi' -i hante walatu toi, na'uli': "Pelele' moto-ramo tomate mpotana hingka tomate-ra. Aga iko-kona, hilou-moko mpopalele kareba Kamagaua' Alata'ala."

⁶⁰Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!

⁶¹Ria wo'o kahadua-na mpo'uli' -ki Yesus: "Pue', dota moto-a mpotuku' -ko. Aga piliu-a ulu nculii' mpalakana hi ompi' -ku."

⁶¹Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!

⁶²Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Tauna to ntepu'u-mi mopajeko', uma-hawo lompe' ane kaka'ili' -ili' -i. Tauna to hewa toe kehi-ra, uma-ra natao jadi' topobago hi rala Kamagaua' -na Alata'ala."

⁶²Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.