¹Kamohu' -ra hi ngata Yerusalem, rata-ramo hi ngata Betfage pai' Betania hi Bulu' Zaitun. Hi ree, Yesus mpohubui rodua ana'guru-na hilou meri'ulu,

¹Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

²na'uli' -raka: "Hilou-mokoi hi ngata to tanyanyohi toe mai. Wae pesua' -ni mpai' rala ngata, nihilo mpai' hama'a ana' keledai tehoo', to ko'ia hangkania rahawi'. Bongka koloro-na pai' keni-i tumai.

²Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

³Ane ria to mpekune' -koi napa pai' nibongka-i, uli' -raka hewa toi: `Apa' naparaluu Pue', napebolo ulu pai' napoponculi' moto mpai'.'"

³Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

⁴Kahilou-rami ana'guru-na to rodua toera, rarata mpu'u-mi hama'a ana' keledai tehoo' hi wiwi' ohea mohu' wobo' tomi. Karabongka-nami-rawo.

⁴Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁵Tauna to mokore hi ree mpekune' -ra: "Napa pai' nibongka keledai tetu-e?"

⁵Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁶Ratompoi' hewa to na'uli' -raka Yesus we'i. Mpo'epe toe, rapelele' wae-ramo mpokeni keledai toe.

⁶Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁷Karata-ra nculii', ralampii-mi keledai toe hante baju-ra, pai' mehawi' -imi Yesus.

⁷Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁹Hilou-ramo mpotoa' Yerusalem. Wori' tauna mpotuku' -ra. Ria-ra to meri'ulu, ria wo'o-ra to hi boko'. Wori' -ra mpokodo pohea-ra hi mata ohea to natara Yesus, pai' hantongo' wo'o-ra hilou mpo'ala' rau-rau kaju hi pampa pai' rakodo hi mata ohea, bona mpobila' -i. Tauna to wori' toera, ntora mogora-ra mpo'uli': Une' -imi Pue' Ala!" Pue' mpogane' Magau' to tumai mpokeni hanga' -na!"

⁸Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

¹⁰"Pue' mpogane' poparenta-na. Moparenta-i mpai' hewa ntu'a-ta owi, Magau' Daud." Une' -imi Pue' Ala to hi rala suruga!"

⁹Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

¹¹Karata-na Yesus hi ngata Yerusalem, kaliliu mesua' -i hi rala Tomi Alata'ala. Napomonaa ntololikia-na mponaa omea. Oti toe, apa' neo' mobengi-mi, nculii' wo'o-imi hante ana'guru-na to hampulu' rodua hilou turu hi ngata Betania.

¹⁰Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹²Kamepulo-na, me'ongko' wo'o-ramo ngkai Betania lou hi Yerusalem. Hi ohea, mo'oro' -i Yesus.

¹¹Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.

¹³Molaa-pidi, nahilo-hawo hangkaju kaju ara to mobumu-damo rau-na-- hiaa' ko'ia tempo powuaa' -na. Hilou-imi hi kaju toe, pai' nanaa meka' ba ria wua' -na. Aga uma ria nau' hantakua.

¹²Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.

¹⁴Toe pai' natotowi kaju toe, na'uli': "Ngkai eo toe lau, uma-pi ria mpai' haduaa tauna to mpokoni' wua' ngkai kaju toi!" Ana'guru-na mpo'epe lolita-na toe.

¹³Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.

¹⁵Rata wo'o-ramo hi Yerusalem, hilou-imi Yesus hi berewe Tomi Alata'ala. Hi ree-i mpopalai tauna to mobabalu'. Nabilingko-raka meja' -meja' posulaa' -ra doi, pai' nabilingko wo'o pohuraa topobabalu' danci mangkebodo.

¹⁴Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

¹⁶Uma napiliu tauna mpokeni rewa ntara berewe Tomi Alata'ala toe.

¹⁵Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹⁷Natudui' -ra, na'uli': "Ha uma ni'incai napa to te'uki' hi rala Buku Tomoroli'? Alata'ala mpo'uli' hewa toi: `Tomi-ku mpai' jadi' tomi posampayaa to rapake' tauna humalili' dunia'.' Hiaa' koi' -koina, niponcawa tomi toperampaki-di!"

¹⁶og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

¹⁸Kara'epe-na imam pangkeni pai' guru agama napa to nababehi Yesus toe, rapali' -mi akala-ra doko' mpopatehi-i. Koro' -ra, apa' hawe'ea tauna goe' mpo'epe tudui' -na.

¹⁷Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.

¹⁹Neo' mobengi-mi, Yesus hante ana'guru-na malai ngkai ngata, lou turu hi Bulu' Zaitun.

¹⁸Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.

²⁰Kamepulo-na mepupulo ngkii-pidi, hilou wo'o-ramo hi Yerusalem. Hi lengko ohea, rahilo-rawo kaju ara to natotowi Yesus wengi, mate-mi, bangi rata hi rali' -na.

¹⁹Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

²¹Nakiwoi-mi Petrus lolita-na Yesus. Toe pai' na'uli' mpo'uli' -ki Yesus: "Guru! Hilo-dile kaju ara to nutotowi wengi-e, molaju-mi!"

²⁰Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.

²²Na'uli' Yesus: "Mepangala' -mokoi hi Alata'ala!

²¹Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.

²³Mpu'u ku'uli' -kokoi: Ane rapa' -na ria tauna to mpo'uli' -ki bulu' tohe'i: `Te'ongko' -moko, mengkanawu' hi rala tahi'!' bate majadi', asala neo' morara' nono-na pai' mepangala' mpu'u-i napa to na'uli' bate madupa'.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

²⁴Jadi', pe'epei lolita-ku toi: Ane mosampaya-koi mperapi' napa-napa, pangala' -mi-hana kanawai' -nimi Alata'ala napa to niperapi', pai' bate nitarima.

²³Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.

²⁵"Pai' ane mosampaya-koi, ane ria to nipodaa' -ki doo-ni, ampungi-i ulu, bona Tuama-ni to hi suruga wo'o mpo'ampungi sala' -ni. ((

²⁴Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

²⁶Aga ane uma-di ni'ampungi doo-ni, wae wo'o Tuama-ni to hi suruga uma mpo'ampungi sala' -ni.))"

²⁵Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!

²⁷Rata wo'o-ramo Yesus pai' ana'guru-na hi Yerusalem. Nto'u-ra momako' -mako' hi berewe Tomi Alata'ala, rata-ra imam pangkeni, guru agama pai' pangkeni to Yahudi to ntani' -na.

²⁶Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.

²⁸Mepekune' -ra hi Yesus, ra'uli': "Uli' -kakai, ngkaiapa huraa-nu mpobabehi hawe'ea tetu hi Tomi Alata'ala! Hema to mpowai' -ko kuasa hewa tetu-e?"

²⁷Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste

²⁹Na'uli' Yesus: "Aku' wo'o, ria pompekunea' -ku hi koi'. Tompoi' -ka ulu, pai' lako' ku'uli' wo'o-kuwo kangkaiapa kuasa-ku mpobabehi hawe'ea toe lau.

²⁸og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?

³⁰Ngkaiapa kuasa-na Yohanes Topeniu' mponiu' tauna? Ngkai Alata'ala-di, ba ngkai manusia' -di?"

²⁹Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

³¹Momepololitai-ramo pangkeni to Yahudi toera, ra'uli': "Beiwa-tale' mpotompoi' -ie? Ane ta'uli' ngkai Alata'ala kuasa-na, na'uli' -taka mpai': `Ane wae, napa pai' uma-i nipangala'?'

³⁰Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!

³²Hiaa' mokoro wo'o ane ta'uli' ngkai manusia' -wadi kuasa-na." Pangkeni to Yahudi toera me'eka' mporuge' Yohanes Topeniu', apa' mpoka'eka' -ra ntodea, apa' hawe'ea ntodea mpo'uli' Yohanes toe hadua nabi mpu'u.

³¹De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?

³³Jadi', ratompoi' -i: "Uma ki'incai." Toe pai' na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Ane wae, uma wo'o-kuwo ku'uli' -kokoi kangkaiapa kuasa-ku mpobabehi toe lau."

³²Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.

³³De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.