¹Kanahilo-na Yesus tauna to wori' toera, manake' -imi hilou hi bulu' -na, pai' -i mohura. Rata-ramo topetuku' -na mpomohui' -i.

¹Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

²Natudui' -ra, na'uli' -raka:

²Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

³"Marasi' tauna to mpo'inca kampe'ahii' tuwu' -ra hi poncilo Alata'ala, apa' hira' toe-mi mpai' to jadi' ntodea Alata'ala, pai' Alata'ala jadi' Magau' -ra.

³Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

⁴Marasi' tauna to susa' nono-ra, apa' Alata'ala moto mpai' mpotanta'u-ra.

⁴Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

⁵Marasi' tauna to dingki' nono-ra, apa' hira' mpai' to mporata napa to najanci Alata'ala.

⁵Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

⁶Marasi' tauna to doko' lia jadi' monoa' hi poncilo Alata'ala, apa' Alata'ala moto mpai' to mpowai' -ra napa to rapali' toe.

⁶Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

⁷Marasi' tauna to ma'ahi' hi doo-ra, apa' Alata'ala wo'o mpai' mpoka'ahi' -ra.

⁷Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

⁸Marasi' tauna to moroli' nono-ra, apa' hira' mpai' to mpohilo Alata'ala.

⁸Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

⁹Marasi' tauna to mpopohintuwu' doo, apa' hira' -mi mpai' to rahanga' ana' Alata'ala.

⁹Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

¹⁰Marasi' tauna to rabalinai' sabana mpobabehi-ra konoa Alata'ala, apa' hira' toe-mi mpai' to jadi' ntodea Alata'ala, pai' Alata'ala jadi' Magau' -ra.

¹⁰Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

¹¹"Marasi' -koi ane raruge' -koi tauna, rabalinai' pai' rabalihi-koi hante wori' nyala lolita pebalihi sabana petuku' -ni hi Aku'.

¹¹Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

¹²Nabi-nabi to owi, rabalinai' wo'o-ra-rawo hewa toe. Jadi', pakagoe' -mi nono-ni, apa' bohe mpai' rasi' to nirata hi rala suruga.

¹²Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

¹³"Koi' to mpotuku' -a ma'ala rarapai' -ki poi', to mpokeni kalompea' hi manusia'. Aga ane uma-di nituku' tudui' -kue, koi' hewa poi' to mononto, uma-pi bisa rapomopoi' nculii', pai' uma-pi ria kalaua-na, alaa-na ratadi-mi pai' rapolisaa.

¹³I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

¹⁴"Koi' to mpotuku' -a, hewa baja to mpobajahi hawe'ea tauna. Ngata to rawangu hi lolo bulu' uma kalerua.

¹⁴I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

¹⁵Pai' uma ria tauna to mposuwe palita pai' napopoi' hante kura. Bate natu'u hi pontu'ua-na bona hini-na rahilo hawe'ea tauna to hi rala tomi.

¹⁵en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

¹⁶Wae wo'o baja to hi rala nono-ni neo' niwuni. Kana lompe' kehi-ni, bona hawe'ea tauna mpohilo, alaa-ra mpo'une' Tuama-ni to hi rala suruga.

¹⁶La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

¹⁷"Neo' nipekiri katumai-ku tohe'i-e, ba tumai mpokero Atura Pue' to na'uki' Musa hante tudui' nabi-nabi owi. Uma-a tumai mpokero. Katumai-ku toi-le, bona mpopadupa' napa to te'uki' hi rala Atura toe.

¹⁷I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

¹⁸Mpu'u-mpu'u ku'uli' -kokoi: butu mela lolita to te'uki' hi rala Buku Atura Pue' bate kana madupa'. Ane da rii-ria-pidi langi' pai' dunia' toi, uma ria hamelaa lolita hi rala Atura Pue' to uma madupa', nau' to kedi' lia.

¹⁸For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

¹⁹Toe pai' ku'uli' -kokoi, hema-hema to mpotiboki nau' hanyala-wadi parenta to hi rala Atura Pue', nau' parenta to kedi' lia, pai' mpotudui' tau ntani' -na mpobabehi hewa toe wo'o, tau tetui mpai' to kedi' lia katuwu' -na ngkai hawe'ea ntodea-na Alata'ala. Aga hema to mpotuku' hawe'ea parenta to hi rala Atura Pue' pai' mpotudui' tau ntani' -na mpobabehi hewa toe wo'o, tau tetui to bohe lia katuwu' -na ngkai hawe'ea ntodea Alata'ala.

¹⁹Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

²⁰Jadi', ku'uli' -kokoi: ane uma-koi jadi' monoa' hi poncilo Alata'ala, bate uma-koi jadi' ntodea-na hi rala Kamagaua' -na. Pai' kamonoa' -ni tetu kana meliu ngkai kamonoa' -ra guru agama pai' to Parisi.

²⁰For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

²¹"Ni'inca moto parenta to ra'uli' -raka ntu'a-ta owi to mpo'uli': `Neo' mepatehi, pai' hema to mepatehi kana rapohurai kara-kara-na pai' rahuku'.'

²¹I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

²²Aga Aku' mpo'uli': hema to mpokaroe doo-na, bate rapohurai mpai' kara-kara-na. Hema to mpotipo' doo-na, bate-na rakeni hi topohura bohe. Pai' hema to mpakiwojo doo-na, masipato' lia-i ratadi hi rala apu naraka.

²²Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

²³"Jadi', ane rapa' -na mesua' -ta hi Tomi Alata'ala doko' mpokeni pepue' -ta, pai' muu-mule' takiwoi karia-na doo-ta to peda' nono-na hi kita',

²³Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

²⁴bahaka-mi ulu pepue' -ta hi nyanyoa meja' pontunua pepue', nculii' -tamo ulu momekalompei'. Oti toe-di, pai' lako' nculii' -ta hilou mpotonu pepue' -ta hi Alata'ala.

²⁴så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

²⁵"Wae wo'o, ane ria to doko' mpakilu-ta hi topohura, pari-pari mpali' kahintuwuaa' nto'u-ta hi lengko ohea-pidi hilou hi topohura. Apa' ane uma ria kahintuwuaa' -ta, bate nabua' -ta mpai' hi topohura, pai' topohura mpotonu-ta hi polisi, pai' polisi mpopesua' -ta hi rala tarungku'.

²⁵Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

²⁶Mpu'u-mpu'u ku'uli': uma-tapa tebahaka ngkai rala tarungku' ane da koo-ko'ia oti tabayari waya' -ta.

²⁶Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

²⁷"Ni'inca moto karia-na parenta owi to mpo'uli': `Neo' mobualo'.'

²⁷I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

²⁸Aga Aku' mpo'uli': hema to mponaa tobine pai' ria nono-na mpokahina-i, mobualo' -imi hi rala nono-na.

²⁸Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

²⁹Jadi', ane rapa' -na mata ka'ana-ta to mpakeni-ta mojeko', jungki' lau-imi pai' petadi. Agina lau-pi moronto mata-ta hamali, ngkai hawe'ea woto-ta ratadi hi rala naraka.

²⁹Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

³⁰Ane rapa' -na pale ka'ana-ta mpakeni-ta mojeko', pua' pai' petadi. Agina lau-pi moronto pale-ta hamali, ngkai hawe'ea woto-ta ratadi hi rala naraka.

³⁰Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

³¹"Ria wo'o lolita owi to mpo'uli': Ane ria tomane to mpogaa' -ki tobine-na, kana nawai' -i sura pogaa'.

³¹Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

³²Aga Aku' mpo'uli': hema to mpobahaka tobine-na, bo tobine-na toe uma-hawo mogau' sala', mojeko' -i, apa' hi'a to mebahaka toei mpakeni tobine-na mobualo', ane motomanei nculii' -i. Pai' tomane to mpotobine kabulisa doo, mobualo' wo'o-imi-hawo.

³²Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

³³"Ni'inca wo'o karia-na parenta to ra'uli' -raka ntu'a-ta owi to mpo'uli': `Neo' mo'ungkere' ngkai pojanci-nu ba posumpa-nu. Napa to nujanci-mi hi nyanyoa Alata'ala, bate kana nubabehi.'

³³Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

³⁵Aga Aku' mpo'uli': neo' lau-ta mosumpa. Ane mpobabehi-ta janci, neo' mosumpa mpokahangai' langi' ba dunia'. Apa' langi' pohuraa Alata'ala, pai' dunia' pentodua-na. Neo' mosumpa mpokahangai' ngata Yerusalem, apa' toe ngata Alata'ala, Magau' to bohe.

³⁴Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

³⁶Neo' wo'o mosumpa mpokahangai' woo' -ta, apa' uma tapakulei' mpakabula ba mpomo'eta wuluwoo' -ta, nau' ba hangkaho-wadi.

³⁵eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

³⁷Ane patuju-ta mpo'uli' io', uli' -mi `Io'.' Ane patuju-ta mpo'uli' uma, uli' wo'o `Uma.' Uma-hana lompe' ane taperohoi lolita-ta hante mosumpa, apa' kehi to hewa toe mehupa' ngkai Magau' Anudaa'.

³⁶Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

³⁸"Ni'inca moto parenta owi to mpo'uli': `Ane ria to motuda' pai' to hadua mpojungki' mata doo ba mpowuka ngihi' doo, jungki' wo'o-ki-hawo mata-na, pai' wuka wo'o-ki-hawo ngihi' -na.'

³⁷Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

³⁹Aga Aku' mpo'uli': neo' tapehawai doo to mpobabehi to dada'a hi kita'. Ane rapa' -na ria to mpohopo' kulimpi-ta hamali, tonu wo'o-ki to hamali.

³⁸I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

⁴⁰Ane ria to mpakilu-ta hi topohura pai' mperapi' -i baju-ta, wai' lau wo'o-i abe' -ta.

³⁹Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

⁴¹Ane hadua tantara mpewuku-ta mpokolo-ki kenia-na nte hakilo kalaa-na, kolo lau-miki kenia-na nte rokilo kalaa-na.

⁴⁰og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

⁴²Ane ria to mperapii' -ta ba napa-napa, wai' -i-hawo. Pai' neo' takabosii' doo to doko' mpeboloi-ta ba napa-napa.

⁴¹og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

⁴³"Ni'inca wo'o tudui' to mpo'uli': `Poka'ahi' hingka doo-nu, pokahuku' bali' -nu.'

⁴²Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

⁴⁴Aga Aku' mpo'uli': kana tapoka'ahi' bali' -ta, pai' taposampayai-ra to mpobalinai' -ta.

⁴³I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

⁴⁵Apa' ane lompe' nono-ta hi bali' -ta, tatuku' -mi po'ingku Alata'ala, Tuama-ta to hi rala suruga. Apa' lompe' nono-na Alata'ala hi hawe'ea tauna: napopehupa' eo hi tauna to lompe' pai' hi tauna to dada'a, napopana'u uda hi tauna to monoa' pai' hi tauna to bengku' nono-ra.

⁴⁴Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

⁴⁶Ane tapoka'ahi' muntu' tauna to mpoka'ahi' -ta-wadi, uma mpai' nahiwili-taka Alata'ala kehi-ta toe. Bangku' topesingara' paja' to dada'a gau' -ra, mpoka'ahi' moto-ra-rawo tauna to mpoka'ahi' -ra.

⁴⁵forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

⁴⁷Ane lompe' nono-ta muntu' hi ema' -ta-wadi, napa pelabia-na kehi-ta toe-e? Bangku' tauna to uma mpo'incai Alata'ala, bate toe wo'o-rawo po'ingku-ra.

⁴⁶For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

⁴⁸Kita' kana lompe' po'ingku-ta hante uma ria ruke-ruke-na, hewa po'ingku-na Alata'ala Tuama-ta to hi rala suruga.

⁴⁷Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

⁴⁸Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.