¹Now I would not have you ignorant, brothers, that our fathers were all under the cloud, and all passed through the sea;

¹For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet

²and were all baptized into Moses in the cloud and in the sea;

²og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,

³and all ate the same spiritual food;

³og de åt alle den samme åndelige mat

⁴and all drank the same spiritual drink. For they drank of a spiritual rock that followed them, and the rock was Christ.

⁴og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;

⁵However with most of them, God was not well pleased, for they were overthrown in the wilderness.

⁵allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.

⁶Now these things were our examples, to the intent we should not lust after evil things, as they also lusted.

⁶Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.

⁷Neither be idolaters, as some of them were. As it is written, “The people sat down to eat and drink, and rose up to play.” Exodus 32:6

⁷Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!

⁸Neither let us commit sexual immorality, as some of them committed, and in one day twenty-three thousand fell.

⁸La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!

⁹Neither let us test the Lord, as some of them tested, and perished by the serpents.

⁹La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!

¹⁰Neither grumble, as some of them also grumbled, and perished by the destroyer.

¹⁰Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!

¹¹Now all these things happened to them by way of example, and they were written for our admonition, on whom the ends of the ages have come.

¹¹Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.

¹²Therefore let him who thinks he stands be careful that he doesn’t fall.

¹²Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!

¹³No temptation has taken you except what is common to man. God is faithful, who will not allow you to be tempted above what you are able, but will with the temptation also make the way of escape, that you may be able to endure it.

¹³Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.

¹⁴Therefore, my beloved, flee from idolatry.

¹⁴Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!

¹⁵I speak as to wise men. Judge what I say.

¹⁵Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!

¹⁶The cup of blessing which we bless, isn’t it a sharing of the blood of Christ? The bread which we break, isn’t it a sharing of the body of Christ?

¹⁶Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?

¹⁷Because there is one loaf of bread, we, who are many, are one body; for we all partake of the one loaf of bread.

¹⁷Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.

¹⁸Consider Israel according to the flesh. Don’t those who eat the sacrifices participate in the altar?

¹⁸Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?

¹⁹What am I saying then? That a thing sacrificed to idols is anything, or that an idol is anything?

¹⁹Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?

²⁰But I say that the things which the Gentiles sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God, and I don’t desire that you would have fellowship with demons.

²⁰Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.

²¹You can’t both drink the cup of the Lord and the cup of demons. You can’t both partake of the table of the Lord, and of the table of demons.

²¹I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.

²²Or do we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he?

²²Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?

²³“All things are lawful for me,” but not all things are profitable. “All things are lawful for me,” but not all things build up.

²³Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.

²⁴Let no one seek his own, but each one his neighbor’s good.

²⁴Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!

²⁵Whatever is sold in the butcher shop, eat, asking no question for the sake of conscience,

²⁵Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;

²⁶for “the earth is the Lord’s, and its fullness.” Psalm 24:1

²⁶for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.

²⁷But if one of those who don’t believe invites you to a meal, and you are inclined to go, eat whatever is set before you, asking no questions for the sake of conscience.

²⁷Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.

²⁸But if anyone says to you, “This was offered to idols,” don’t eat it for the sake of the one who told you, and for the sake of conscience. For “the earth is the Lord’s, and all its fullness.”

²⁸Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!

²⁹Conscience, I say, not your own, but the other’s conscience. For why is my liberty judged by another conscience?

²⁹Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?

³⁰If I partake with thankfulness, why am I denounced for that for which I give thanks?

³⁰Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?

³¹Whether therefore you eat, or drink, or whatever you do, do all to the glory of God.

³¹Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!

³²Give no occasions for stumbling, either to Jews, or to Greeks, or to the assembly of God;

³²Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,

³³even as I also please all men in all things, not seeking my own profit, but the profit of the many, that they may be saved.

³³likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.