¹Now concerning things sacrificed to idols: We know that we all have knowledge. Knowledge puffs up, but love builds up.

¹Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

²But if anyone thinks that he knows anything, he doesn’t yet know as he ought to know.

²om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

³But if anyone loves God, the same is known by him.

³men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

⁴Therefore concerning the eating of things sacrificed to idols, we know that no idol is anything in the world, and that there is no other God but one.

⁴Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

⁵For though there are things that are called “gods,” whether in the heavens or on earth; as there are many “gods” and many “lords”;

⁵For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

⁶yet to us there is one God, the Father, of whom are all things, and we for him; and one Lord, Jesus Christ, through whom are all things, and we live through him.

⁶så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

⁷However, that knowledge isn’t in all men. But some, with consciousness of the idol until now, eat as of a thing sacrificed to an idol, and their conscience, being weak, is defiled.

⁷Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

⁸But food will not commend us to God. For neither, if we don’t eat, are we the worse; nor, if we eat, are we the better.

⁸Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

⁹But be careful that by no means does this liberty of yours become a stumbling block to the weak.

⁹Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

¹⁰For if a man sees you who have knowledge sitting in an idol’s temple, won’t his conscience, if he is weak, be emboldened to eat things sacrificed to idols?

¹⁰For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

¹¹And through your knowledge, he who is weak perishes, the brother for whose sake Christ died.

¹¹da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

¹²Thus, sinning against the brothers, and wounding their conscience when it is weak, you sin against Christ.

¹²Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

¹³Therefore if food causes my brother to stumble, I will eat no meat forevermore, that I don’t cause my brother to stumble.

¹³Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.