¹Putting away therefore all wickedness, all deceit, hypocrisies, envies, and all evil speaking,

¹Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse,

²as newborn babies, long for the pure milk of the Word, that you may grow thereby,

²og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse,

³if indeed you have tasted that the Lord is gracious:

³så sant I har smakt at Herren er god!

⁴coming to him, a living stone, rejected indeed by men, but chosen by God, precious.

⁴Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud,

⁵You also, as living stones, are built up as a spiritual house, to be a holy priesthood, to offer up spiritual sacrifices, acceptable to God through Jesus Christ.

⁵og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.

⁶Because it is contained in Scripture, “Behold, I lay in Zion a chief cornerstone, chosen, and precious: He who believes in him will not be disappointed.” Isaiah 28:16

⁶For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.

⁷For you who believe therefore is the honor, but for those who are disobedient, “The stone which the builders rejected, has become the chief cornerstone,” Psalm 118:22

⁷Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe,

⁸and, “a stone of stumbling, and a rock of offense.” Isaiah 8:14 For they stumble at the word, being disobedient, to which also they were appointed.

⁸disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt.

⁹But you are a chosen race, a royal priesthood, a holy nation, a people for God’s own possession, that you may proclaim the excellence of him who called you out of darkness into his marvelous light:

⁹Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys,

¹⁰who in time past were no people, but now are God’s people, who had not obtained mercy, but now have obtained mercy.

¹⁰I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn.

¹¹Beloved, I beg you as foreigners and pilgrims, to abstain from fleshly lusts, which war against the soul;

¹¹I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen,

¹²having good behavior among the nations, so in that of which they speak against you as evildoers, they may by your good works, which they see, glorify God in the day of visitation.

¹²så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.

¹³Therefore subject yourselves to every ordinance of man for the Lord’s sake: whether to the king, as supreme;

¹³Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste,

¹⁴or to governors, as sent by him for vengeance on evildoers and for praise to those who do well.

¹⁴eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt.

¹⁵For this is the will of God, that by well-doing you should put to silence the ignorance of foolish men:

¹⁵For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet,

¹⁶as free, and not using your freedom for a cloak of wickedness, but as bondservants of God.

¹⁶som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere.

¹⁷Honor all men. Love the brotherhood. Fear God. Honor the king.

¹⁷Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen!

¹⁸Servants, be in subjection to your masters with all fear; not only to the good and gentle, but also to the wicked.

¹⁸I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange!

¹⁹For it is commendable if someone endures pain, suffering unjustly, because of conscience toward God.

¹⁹For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig.

²⁰For what glory is it if, when you sin, you patiently endure beating? But if, when you do well, you patiently endure suffering, this is commendable with God.

²⁰For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud.

²¹For to this you were called, because Christ also suffered for us, leaving you TR reads “us” instead of “you” an example, that you should follow his steps,

²¹For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor,

²²who did not sin, “neither was deceit found in his mouth.” Isaiah 53:9

²²han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik,

²³Who, when he was cursed, didn’t curse back. When he suffered, didn’t threaten, but committed himself to him who judges righteously;

²³han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig;

²⁴who his own self bore our sins in his body on the tree, that we, having died to sins, might live to righteousness; by whose stripes you were healed.

²⁴han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.

²⁵For you were going astray like sheep; but now have returned to the Shepherd and Overseer “Overseer” is from the Greek episkopon, which can mean overseer, curator, guardian, or superintendent. of your souls.

²⁵For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.