¹Then Samuel took the vial of oil, and poured it on his head, and kissed him, and said, “Isn’t it that Yahweh has anointed you to be prince over his inheritance?

¹Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nu har Herren salvet dig til fyrste over sin arv.

²When you have departed from me today, then you shall find two men by Rachel’s tomb, in the border of Benjamin at Zelzah; and they will tell you, ‘The donkeys which you went to seek have been found; and behold, your father has stopped caring about the donkeys, and is anxious for you, saying, “What shall I do for my son?”’

²Når du idag går fra mig, skal du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin i Selsah, og de skal si til dig: Aseninnene som du gikk ut for å lete efter, er funnet; din far tenker ikke mere på dem, men er nu urolig for eder og sier: Hvad skal jeg gjøre for å få min sønn igjen?

³“Then you shall go on forward from there, and you shall come to the oak of Tabor; and three men shall meet you there going up to God to Bethel, one carrying three young goats, and another carrying three loaves of bread, and another carrying a bottle of wine:

³Og når du går videre derfra og kommer til Tabors ek, skal du der møte tre menn som er på vei op til Gud i Betel, en som bærer tre kje, og en som bærer tre brød, og en som bærer en skinnsekk med vin.

⁴and they will greet you, and give you two loaves of bread, which you shall receive of their hand.

⁴De skal hilse på dig og gi dig to brød, og dem skal du ta imot.

⁵“After that you shall come to the hill of God, where is the garrison of the Philistines: and it shall happen, when you have come there to the city, that you shall meet a band of prophets coming down from the high place with a psaltery, and a tambourine, and a pipe, and a harp, before them; and they will be prophesying:

⁵Derefter kommer du til Guds Gibea, hvor filistrene har sine vaktposter; og når du kommer der til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tromme og fløite og citar foran sig, og selv er de i en profetisk henrykkelse.

⁶and the Spirit of Yahweh will come mightily on you, and you shall prophesy with them, and shall be turned into another man.

⁶Og Herrens Ånd skal komme over dig, så du skal gripes av profetisk henrykkelse likesom de og bli til et annet menneske.

⁷Let it be, when these signs have come to you, that you do as occasion shall serve you; for God is with you.

⁷Når du ser at disse tegn inntreffer, da gjør hvad du får leilighet til! For Gud er med dig.

⁸“You shall go down before me to Gilgal; and behold, I will come down to you, to offer burnt offerings, and to sacrifice sacrifices of peace offerings: you shall wait seven days, until I come to you, and show you what you shall do.”

⁸Gå du før mig ned til Gilgal, så skal jeg komme ned til dig for å ofre brennoffer og takkoffer; syv dager skal du bie, inntil jeg kommer til dig, og da skal jeg la dig få vite hvad du skal gjøre.

⁹It was so, that when he had turned his back to go from Samuel, God gave him another heart: and all those signs happened that day.

⁹Da nu Saul vendte sig og gikk sin vei fra Samuel, da gav Gud ham et annet hjerte, og samme dag traff alle disse tegn inn.

¹⁰When they came there to the hill, behold, a band of prophets met him; and the Spirit of God came mightily on him, and he prophesied among them.

¹⁰Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter ham i møte; da kom Guds Ånd over ham, og han blev grepet av profetisk henrykkelse midt iblandt dem.

¹¹It happened, when all who knew him before saw that, behold, he prophesied with the prophets, then the people said one to another, “What is this that has come to the son of Kish? Is Saul also among the prophets?”

¹¹Og da alle de som kjente ham før, så at han var grepet av henrykkelse likesom profetene, da sa folket til hverandre: Hvad er det som har hendt med Kis' sønn? Er også Saul blandt profetene?

¹²One of the same place answered, “Who is their father?” Therefore it became a proverb, “Is Saul also among the prophets?”

¹²Da svarte en mann derfra og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt til et ordsprog: Er også Saul blandt profetene?

¹³When he had made an end of prophesying, he came to the high place.

¹³Da hans profetiske henrykkelse hadde hørt op, kom han til offerhaugen,

¹⁴Saul’s uncle said to him and to his servant, “Where did you go?” He said, “To seek the donkeys. When we saw that they were not found, we came to Samuel.”

¹⁴og Sauls farbror* sa til ham og hans dreng: Hvor har I vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett efter aseninnene, og da vi ikke så noget til dem, gikk vi til Samuel. / {* 1SA 14, 50.}

¹⁵Saul’s uncle said, “Please tell me what Samuel said to you.”

¹⁵Da sa Sauls farbror: Kjære, fortell mig hvad Samuel sa til eder!

¹⁶Saul said to his uncle, “He told us plainly that the donkeys were found.” But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he didn’t tell him.

¹⁶Saul svarte sin farbror: Han fortalte oss at aseninnene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke.

¹⁷Samuel called the people together to Yahweh to Mizpah;

¹⁷Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa.

¹⁸and he said to the children of Israel, “Thus says Yahweh, the God of Israel, ‘I brought up Israel out of Egypt, and I delivered you out of the hand of the Egyptians, and out of the hand of all the kingdoms that oppressed you:’

¹⁸Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel op fra Egypten og fridde eder ut fra egypterne og fra alle de riker som undertrykte eder.

¹⁹but you have this day rejected your God, who himself saves you out of all your calamities and your distresses; and you have said to him, ‘No! Set a king over us.’ Now therefore present yourselves before Yahweh by your tribes, and by your thousands.”

¹⁹Men I har nu forkastet eders Gud, han som frelste eder ut av alle eders ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! Så still eder nu frem for Herrens åsyn efter eders stammer og ætter!

²⁰So Samuel brought all the tribes of Israel near, and the tribe of Benjamin was taken.

²⁰Så lot Samuel alle Israels stammer gå frem, og loddet falt på Benjamins stamme.

²¹He brought the tribe of Benjamin near by their families; and the family of the Matrites was taken; and Saul the son of Kish was taken: but when they sought him, he could not be found.

²¹Så lot han Benjamins stamme gå frem efter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt, og derefter falt loddet på Saul, Kis' sønn. Og de lette efter ham, men kunde ikke finne ham.

²²Therefore they asked of Yahweh further, “Is there yet a man to come here?” Yahweh answered, “Behold, he has hidden himself among the baggage.”

²²Da spurte de atter Herren: Er det kommet nogen annen hit? Herren svarte: Han holder sig skjult ved trosset.

²³They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.

²³Da sprang de avsted og hentet ham derfra, og han gikk frem midt iblandt folket, og han var et hode høiere enn alt folket.

²⁴Samuel said to all the people, “You see him whom Yahweh has chosen, that there is none like him among all the people?” All the people shouted, and said, “Let the king live!”

²⁴Og Samuel sa til alt folket: Her ser I ham som Herren har utvalgt! Det er ingen som han blandt alt folket. Da jublet alt folket og ropte: Kongen leve!

²⁵Then Samuel told the people the regulations of the kingdom, and wrote it in a book, and laid it up before Yahweh. Samuel sent all the people away, every man to his house.

²⁵Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det op i en bok; den la han ned for Herrens åsyn. Derefter lot Samuel alt folket fare, hver til sitt hjem.

²⁶Saul also went to his house to Gibeah; and there went with him the army, whose hearts God had touched.

²⁶Saul drog og hjem til Gibea, og med ham fulgte den flokk hvis hjerte Gud hadde rørt ved.

²⁷But certain worthless fellows said, “How shall this man save us?” They despised him, and brought him no present. But he held his peace.

²⁷Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det.