¹I wish that you would bear with me in a little foolishness, but indeed you do bear with me.

¹Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

²For I am jealous over you with a godly jealousy. For I married you to one husband, that I might present you as a pure virgin to Christ.

²For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

³But I am afraid that somehow, as the serpent deceived Eve in his craftiness, so your minds might be corrupted from the simplicity that is in Christ.

³men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

⁴For if he who comes preaches another Jesus, whom we did not preach, or if you receive a different spirit, which you did not receive, or a different “good news”, which you did not accept, you put up with that well enough.

⁴For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

⁵For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.

⁵For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

⁶But though I am unskilled in speech, yet I am not unskilled in knowledge. No, in every way we have been revealed to you in all things.

⁶men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

⁷Or did I commit a sin in humbling myself that you might be exalted, because I preached to you God’s Good News free of charge?

⁷Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

⁸I robbed other assemblies, taking wages from them that I might serve you.

⁸Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

⁹When I was present with you and was in need, I wasn’t a burden on anyone, for the brothers, when they came from Macedonia, supplied the measure of my need. In everything I kept myself from being burdensome to you, and I will continue to do so.

⁹for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

¹⁰As the truth of Christ is in me, no one will stop me from this boasting in the regions of Achaia.

¹⁰Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

¹¹Why? Because I don’t love you? God knows.

¹¹Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

¹²But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them that desire an occasion, that in which they boast, they may be found even as we.

¹²men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

¹³For such men are false apostles, deceitful workers, masquerading as Christ’s apostles.

¹³For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

¹⁴And no wonder, for even Satan masquerades as an angel of light.

¹⁴Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

¹⁵It is no great thing therefore if his servants also masquerade as servants of righteousness, whose end will be according to their works.

¹⁵derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

¹⁶I say again, let no one think me foolish. But if so, yet receive me as foolish, that I also may boast a little.

¹⁶Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

¹⁷That which I speak, I don’t speak according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of boasting.

¹⁷Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

¹⁸Seeing that many boast after the flesh, I will also boast.

¹⁸Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

¹⁹For you bear with the foolish gladly, being wise.

¹⁹For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

²⁰For you bear with a man, if he brings you into bondage, if he devours you, if he takes you captive, if he exalts himself, if he strikes you on the face.

²⁰I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

²¹I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.

²¹Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

²²Are they Hebrews? So am I. Are they Israelites? So am I. Are they the seed of Abraham? So am I.

²²Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

²³Are they servants of Christ? (I speak as one beside himself) I am more so; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths often.

²³Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

²⁴Five times from the Jews I received forty stripes minus one.

²⁴Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

²⁵Three times I was beaten with rods. Once I was stoned. Three times I suffered shipwreck. I have been a night and a day in the deep.

²⁵tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

²⁶I have been in travels often, perils of rivers, perils of robbers, perils from my countrymen, perils from the Gentiles, perils in the city, perils in the wilderness, perils in the sea, perils among false brothers;

²⁶Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

²⁷in labor and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, and in cold and nakedness.

²⁷i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

²⁸Besides those things that are outside, there is that which presses on me daily, anxiety for all the assemblies.

²⁸Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

²⁹Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don’t burn with indignation?

²⁹Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

³⁰If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.

³⁰Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

³¹The God and Father of the Lord Jesus Christ, he who is blessed forevermore, knows that I don’t lie.

³¹Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!

³²In Damascus the governor under King Aretas guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.

³²I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

³³Through a window I was let down in a basket by the wall, and escaped his hands.

³³og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.