¹Some men came down from Judea and taught the brothers, “Unless you are circumcised after the custom of Moses, you can’t be saved.”

¹Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.

²Therefore when Paul and Barnabas had no small discord and discussion with them, they appointed Paul and Barnabas, and some others of them, to go up to Jerusalem to the apostles and elders about this question.

²Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.

³They, being sent on their way by the assembly, passed through both Phoenicia and Samaria, declaring the conversion of the Gentiles. They caused great joy to all the brothers. The word for “brothers” here and where the context allows may also be correctly translated “brothers and sisters” or “siblings.”

³Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.

⁴When they had come to Jerusalem, they were received by the assembly and the apostles and the elders, and they reported all things that God had done with them.

⁴Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.

⁵But some of the sect of the Pharisees who believed rose up, saying, “It is necessary to circumcise them, and to command them to keep the law of Moses.”

⁵Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.

⁶The apostles and the elders were gathered together to see about this matter.

⁶Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.

⁷When there had been much discussion, Peter rose up and said to them, “Brothers, you know that a good while ago God made a choice among you, that by my mouth the nations should hear the word of the Good News, and believe.

⁷Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.

⁸God, who knows the heart, testified about them, giving them the Holy Spirit, just like he did to us.

⁸Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,

⁹He made no distinction between us and them, cleansing their hearts by faith.

⁹og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.

¹⁰Now therefore why do you tempt God, that you should put a yoke on the neck of the disciples which neither our fathers nor we were able to bear?

¹⁰Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?

¹¹But we believe that we are saved through the grace of the Lord Jesus, TR adds “Christ” just as they are.”

¹¹Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.

¹²All the multitude kept silence, and they listened to Barnabas and Paul reporting what signs and wonders God had done among the nations through them.

¹²Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.

¹³After they were silent, James answered, “Brothers, listen to me.

¹³Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:

¹⁴Simeon has reported how God first visited the nations, to take out of them a people for his name.

¹⁴Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.

¹⁵This agrees with the words of the prophets. As it is written,

¹⁵Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:

¹⁶‘After these things I will return. I will again build the tabernacle of David, which has fallen. I will again build its ruins. I will set it up,

¹⁶Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,

¹⁷That the rest of men may seek after the Lord; All the Gentiles who are called by my name, Says the Lord, who does all these things. Amos 9:11-12

¹⁷forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette

¹⁸som er kjent av ham fra evighet av.

¹⁹“Therefore my judgment is that we don’t trouble those from among the Gentiles who turn to God,

¹⁹Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,

²⁰but that we write to them that they abstain from the pollution of idols, from sexual immorality, from what is strangled, and from blood.

²⁰men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.

²¹For Moses from generations of old has in every city those who preach him, being read in the synagogues every Sabbath.”

²¹For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.

²²Then it seemed good to the apostles and the elders, with the whole assembly, to choose men out of their company, and send them to Antioch with Paul and Barnabas: Judas called Barsabbas, and Silas, chief men among the brothers. The word for “brothers” here and where the context allows may also be correctly translated “brothers and sisters” or “siblings.”

²²Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,

²³They wrote these things by their hand: “The apostles, the elders, and the brothers, to the brothers who are of the Gentiles in Antioch, Syria, and Cilicia: greetings.

²³og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.

²⁴Because we have heard that some who went out from us have troubled you with words, unsettling your souls, saying, ‘You must be circumcised and keep the law,’ to whom we gave no commandment;

²⁴Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg

²⁵it seemed good to us, having come to one accord, to choose out men and send them to you with our beloved Barnabas and Paul,

²⁵så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,

²⁶men who have risked their lives for the name of our Lord Jesus Christ.

²⁶menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.

²⁷We have sent therefore Judas and Silas, who themselves will also tell you the same things by word of mouth.

²⁷Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.

²⁸For it seemed good to the Holy Spirit, and to us, to lay no greater burden on you than these necessary things:

²⁸For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:

²⁹that you abstain from things sacrificed to idols, from blood, from things strangled, and from sexual immorality, from which if you keep yourselves, it will be well with you. Farewell.”

²⁹at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!

³⁰So, when they were sent off, they came to Antioch. Having gathered the multitude together, they delivered the letter.

³⁰Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.

³¹When they had read it, they rejoiced over the encouragement.

³¹Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.

³²Judas and Silas, also being prophets themselves, encouraged the brothers with many words, and strengthened them.

³²Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,

³³After they had spent some time there, they were sent back with greetings from the brothers to the apostles.

³³og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.

³⁴ Some manuscripts add: But it seemed good to Silas to stay there.

³⁴Silas fant det best å bli der.

³⁵But Paul and Barnabas stayed in Antioch, teaching and preaching the word of the Lord, with many others also.

³⁵Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.

³⁶After some days Paul said to Barnabas, “Let’s return now and visit our brothers in every city in which we proclaimed the word of the Lord, to see how they are doing.”

³⁶Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!

³⁷Barnabas planned to take John, who was called Mark, with them also.

³⁷Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;

³⁸But Paul didn’t think that it was a good idea to take with them someone who had withdrawn from them in Pamphylia, and didn’t go with them to do the work.

³⁸men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.

³⁹Then the contention grew so sharp that they separated from each other. Barnabas took Mark with him, and sailed away to Cyprus,

³⁹Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;

⁴⁰but Paul chose Silas, and went out, being commended by the brothers to the grace of God.

⁴⁰men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.

⁴¹He went through Syria and Cilicia, strengthening the assemblies.

⁴¹Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.