¹As they spoke to the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came to them,

¹Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;

²being upset because they taught the people and proclaimed in Jesus the resurrection from the dead.

²de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,

³They laid hands on them, and put them in custody until the next day, for it was now evening.

³og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.

⁴But many of those who heard the word believed, and the number of the men came to be about five thousand.

⁴Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.

⁵It happened in the morning, that their rulers, elders, and scribes were gathered together in Jerusalem.

⁵Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,

⁶Annas the high priest was there, with Caiaphas, John, Alexander, and as many as were relatives of the high priest.

⁶og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,

⁷When they had stood them in the middle of them, they inquired, “By what power, or in what name, have you done this?”

⁷og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?

⁸Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them, “You rulers of the people, and elders of Israel,

⁸Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!

⁹if we are examined today concerning a good deed done to a crippled man, by what means this man has been healed,

⁹Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,

¹⁰be it known to you all, and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, whom God raised from the dead, in him does this man stand here before you whole.

¹⁰da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.

¹¹He is ‘the stone which was regarded as worthless by you, the builders, which has become the head of the corner.’ Psalm 118:22

¹¹Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.

¹²There is salvation in none other, for neither is there any other name under heaven, that is given among men, by which we must be saved!”

¹²Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

¹³Now when they saw the boldness of Peter and John, and had perceived that they were unlearned and ignorant men, they marveled. They recognized that they had been with Jesus.

¹³Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;

¹⁴Seeing the man who was healed standing with them, they could say nothing against it.

¹⁴og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.

¹⁵But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,

¹⁵De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:

¹⁶saying, “What shall we do to these men? Because indeed a notable miracle has been done through them, as can be plainly seen by all who dwell in Jerusalem, and we can’t deny it.

¹⁶Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.

¹⁷But so that this spreads no further among the people, let’s threaten them, that from now on they don’t speak to anyone in this name.”

¹⁷Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!

¹⁸They called them, and commanded them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.

¹⁸Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.

¹⁹But Peter and John answered them, “Whether it is right in the sight of God to listen to you rather than to God, judge for yourselves,

¹⁹Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!

²⁰for we can’t help telling the things which we saw and heard.”

²⁰for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

²¹When they had further threatened them, they let them go, finding no way to punish them, because of the people; for everyone glorified God for that which was done.

²¹De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;

²²For the man on whom this miracle of healing was performed was more than forty years old.

²²for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.

²³Being let go, they came to their own company, and reported all that the chief priests and the elders had said to them.

²³Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

²⁴When they heard it, they lifted up their voice to God with one accord, and said, “O Lord, you are God, who made the heaven, the earth, the sea, and all that is in them;

²⁴Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,

²⁵who by the mouth of your servant, David, said, ‘Why do the nations rage, and the peoples plot a vain thing?

²⁵du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?

²⁶The kings of the earth take a stand, and the rulers take council together, against the Lord, and against his Christ Christ (Greek) and Messiah (Hebrew) both mean Anointed One. .’ Psalm 2:1-2

²⁶Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -

²⁷“For truly, in this city against your holy servant, Jesus, whom you anointed, both Herod and Pontius Pilate, with the Gentiles and the people of Israel, were gathered together

²⁷ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,

²⁸to do whatever your hand and your council foreordained to happen.

²⁸for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.

²⁹Now, Lord, look at their threats, and grant to your servants to speak your word with all boldness,

²⁹Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

³⁰while you stretch out your hand to heal; and that signs and wonders may be done through the name of your holy Servant Jesus.”

³⁰idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.

³¹When they had prayed, the place was shaken where they were gathered together. They were all filled with the Holy Spirit, and they spoke the word of God with boldness.

³¹Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.

³²The multitude of those who believed were of one heart and soul. Not one of them claimed that anything of the things which he possessed was his own, but they had all things in common.

³²Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.

³³With great power, the apostles gave their testimony of the resurrection of the Lord Jesus. Great grace was on them all.

³³Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.

³⁴For neither was there among them any who lacked, for as many as were owners of lands or houses sold them, and brought the proceeds of the things that were sold,

³⁴For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,

³⁵and laid them at the apostles’ feet, and distribution was made to each, according as anyone had need.

³⁵og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.

³⁶Joses, who by the apostles was surnamed Barnabas (which is, being interpreted, Son of Encouragement), a Levite, a man of Cyprus by race,

³⁶Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

³⁷having a field, sold it, and brought the money and laid it at the apostles’ feet.