¹In the third year of the reign of king Belshazzar a vision appeared to me, even to me, Daniel, after that which appeared to me at the first.

¹I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.

²I saw in the vision; now it was so, that when I saw, I was in the citadel of Susa, which is in the province of Elam; and I saw in the vision, and I was by the river Ulai.

²Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.

³Then I lifted up my eyes, and saw, and behold, there stood before the river a ram which had two horns: and the two horns were high; but one was higher than the other, and the higher came up last.

³Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.

⁴I saw the ram pushing westward, and northward, and southward; and no animals could stand before him, neither was there any who could deliver out of his hand; but he did according to his will, and magnified himself.

⁴Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.

⁵As I was considering, behold, a male goat came from the west over the surface of the whole earth, and didn’t touch the ground: and the goat had a notable horn between his eyes.

⁵Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.

⁶He came to the ram that had the two horns, which I saw standing before the river, and ran on him in the fury of his power.

⁶Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.

⁷I saw him come close to the ram, and he was moved with anger against him, and struck the ram, and broke his two horns; and there was no power in the ram to stand before him; but he cast him down to the ground, and trampled on him; and there was none who could deliver the ram out of his hand.

⁷Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.

⁸The male goat magnified himself exceedingly: and when he was strong, the great horn was broken; and instead of it there came up four notable horns toward the four winds of the sky.

⁸Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.

⁹Out of one of them came forth a little horn, which grew exceeding great, toward the south, and toward the east, and toward the glorious land .

⁹Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JER 3, 19.}

¹⁰It grew great, even to the army of the sky; and some of the army and of the stars it cast down to the ground, and trampled on them.

¹⁰Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.}

¹¹Yes, it magnified itself, even to the prince of the army; and it took away from him the continual burnt offering, and the place of his sanctuary was cast down.

¹¹Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

¹²The army was given over to it together with the continual burnt offering through disobedience; and it cast down truth to the ground, and it did its pleasure and prospered.

¹²Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.

¹³Then I heard a holy one speaking; and another holy one said to that certain one who spoke, How long shall be the vision concerning the continual burnt offering, and the disobedience that makes desolate, to give both the sanctuary and the army to be trodden under foot?

¹³Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?

¹⁴He said to me, To two thousand and three hundred evenings and mornings; then shall the sanctuary be cleansed.

¹⁴Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.

¹⁵It happened, when I, even I Daniel, had seen the vision, that I sought to understand it; and behold, there stood before me as the appearance of a man.

¹⁵Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.

¹⁶I heard a man’s voice between the banks of the Ulai, which called, and said, Gabriel, make this man to understand the vision.

¹⁶Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!

¹⁷So he came near where I stood; and when he came, I was frightened, and fell on my face: but he said to me, Understand, son of man; for the vision belongs to the time of the end.

¹⁷Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.

¹⁸Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.

¹⁸Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.

¹⁹He said, Behold, I will make you know what shall be in the latter time of the indignation; for it belongs to the appointed time of the end.

¹⁹Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.

²⁰The ram which you saw, that had the two horns, they are the kings of Media and Persia.

²⁰Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.

²¹The rough male goat is the king of Greece: and the great horn that is between his eyes is the first king.

²¹Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.}

²²As for that which was broken, in the place where four stood up, four kingdoms shall stand up out of the nation, but not with his power.

²²Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.}

²³In the latter time of their kingdom, when the transgressors have come to the full, a king of fierce face, and understanding dark sentences, shall stand up.

²³Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.}

²⁴His power shall be mighty, but not by his own power; and he shall destroy wonderfully, and shall prosper and do his pleasure; and he shall destroy the mighty ones and the holy people.

²⁴Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.

²⁵Through his policy he shall cause craft to prosper in his hand; and he shall magnify himself in his heart, and in their security shall he destroy many: he shall also stand up against the prince of princes; but he shall be broken without hand.

²⁵Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.

²⁶The vision of the evenings and mornings which has been told is true: but seal up the vision; for it belongs to many days to come.

²⁶Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!

²⁷I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king’s business: and I wondered at the vision, but none understood it.

²⁷Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.