¹The words of the Preacher, the son of David, king in Jerusalem:

¹Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.

²“Vanity of vanities,” says the Preacher; “Vanity of vanities, all is vanity.”

²Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.

³What does man gain from all his labor in which he labors under the sun?

³Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?

⁴One generation goes, and another generation comes; but the earth remains forever.

⁴Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.

⁵The sun also rises, and the sun goes down, and hurries to its place where it rises.

⁵Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.

⁶The wind goes toward the south, and turns around to the north. It turns around continually as it goes, and the wind returns again to its courses.

⁶Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.

⁷All the rivers run into the sea, yet the sea is not full. To the place where the rivers flow, there they flow again.

⁷Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.

⁸All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.

⁸Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.

⁹That which has been is that which shall be; and that which has been done is that which shall be done: and there is no new thing under the sun.

⁹Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

¹⁰Is there a thing of which it may be said, “Behold, this is new?” It has been long ago, in the ages which were before us.

¹⁰Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

¹¹There is no memory of the former; neither shall there be any memory of the latter that are to come, among those that shall come after.

¹¹Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.

¹²I, the Preacher, was king over Israel in Jerusalem.

¹²Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

¹³I applied my heart to seek and to search out by wisdom concerning all that is done under the sky. It is a heavy burden that God The Hebrew word rendered “God” is “Elohim.” has given to the sons of men to be afflicted with.

¹³og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

¹⁴I have seen all the works that are done under the sun; and behold, all is vanity and a chasing after wind.

¹⁴Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.

¹⁵That which is crooked can’t be made straight; and that which is lacking can’t be counted.

¹⁵Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.

¹⁶I said to myself, “Behold, I have obtained for myself great wisdom above all who were before me in Jerusalem. Yes, my heart has had great experience of wisdom and knowledge.”

¹⁶Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.

¹⁷I applied my heart to know wisdom, and to know madness and folly. I perceived that this also was a chasing after wind.

¹⁷Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.

¹⁸For in much wisdom is much grief; and he who increases knowledge increases sorrow.

¹⁸For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.