¹Now these are the names of the sons of Israel, who came into Egypt (every man and his household came with Jacob):

¹Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

²Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

²Ruben, Simeon, Levi og Juda,

³Issachar, Zebulun, and Benjamin,

³Issakar, Sebulon og Benjamin,

⁴Dan and Naphtali, Gad and Asher.

⁴Dan og Naftali, Gad og Aser.

⁵All the souls who came out of Jacob’s body were seventy souls, and Joseph was in Egypt already.

⁵De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

⁶Joseph died, as did all his brothers, and all that generation.

⁶Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

⁷The children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and grew exceedingly mighty; and the land was filled with them.

⁷Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

⁸Now there arose a new king over Egypt, who didn’t know Joseph.

⁸Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

⁹He said to his people, “Behold, the people of the children of Israel are more and mightier than we.

⁹Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

¹⁰Come, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it happen that when any war breaks out, they also join themselves to our enemies, and fight against us, and escape out of the land.”

¹⁰Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

¹¹Therefore they set taskmasters over them to afflict them with their burdens. They built storage cities for Pharaoh: Pithom and Raamses.

¹¹Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

¹²But the more they afflicted them, the more they multiplied and the more they spread out. They were grieved because of the children of Israel.

¹²Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

¹³The Egyptians ruthlessly made the children of Israel serve,

¹³Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

¹⁴and they made their lives bitter with hard service, in mortar and in brick, and in all kinds of service in the field, all their service, in which they ruthlessly made them serve.

¹⁴og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

¹⁵The king of Egypt spoke to the Hebrew midwives, of whom the name of the one was Shiphrah, and the name of the other Puah,

¹⁵Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :

¹⁶and he said, “When you perform the duty of a midwife to the Hebrew women, and see them on the birth stool; if it is a son, then you shall kill him; but if it is a daughter, then she shall live.”

¹⁶Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

¹⁷But the midwives feared God, The Hebrew word rendered “God” is “Elohim.” and didn’t do what the king of Egypt commanded them, but saved the baby boys alive.

¹⁷Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

¹⁸The king of Egypt called for the midwives, and said to them, “Why have you done this thing, and have saved the boys alive?”

¹⁸Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

¹⁹The midwives said to Pharaoh, “Because the Hebrew women aren’t like the Egyptian women; for they are vigorous, and give birth before the midwife comes to them.”

¹⁹Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

²⁰God dealt well with the midwives, and the people multiplied, and grew very mighty.

²⁰Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

²¹It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.

²¹Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

²²Pharaoh commanded all his people, saying, “You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive.”

²²Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.}