1Then Jacob went on his journey, and came to the land of the children of the east.
1Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
2He looked, and behold, a well in the field, and, behold, three flocks of sheep lying there by it. For out of that well they watered the flocks. The stone on the well’s mouth was large.
2Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
3There all the flocks were gathered. They rolled the stone from the well’s mouth, and watered the sheep, and put the stone again on the well’s mouth in its place.
3Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
4Jacob said to them, “My relatives, where are you from?” They said, “We are from Haran.”
4Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
5He said to them, “Do you know Laban, the son of Nahor?” They said, “We know him.”
5Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
6He said to them, “Is it well with him?” They said, “It is well. See, Rachel, his daughter, is coming with the sheep.”
6Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
7He said, “Behold, it is still the middle of the day, not time to gather the livestock together. Water the sheep, and go and feed them.”
7Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
8They said, “We can’t, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well’s mouth. Then we water the sheep.”
8Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
9While he was yet speaking with them, Rachel came with her father’s sheep, for she kept them.
9Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
10It happened, when Jacob saw Rachel the daughter of Laban, his mother’s brother, and the sheep of Laban, his mother’s brother, that Jacob went near, and rolled the stone from the well’s mouth, and watered the flock of Laban his mother’s brother.
10Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
11Jacob kissed Rachel, and lifted up his voice, and wept.
11Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
12Jacob told Rachel that he was her father’s brother, and that he was Rebekah’s son. She ran and told her father.
12Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
13It happened, when Laban heard the news of Jacob, his sister’s son, that he ran to meet Jacob, and embraced him, and kissed him, and brought him to his house. Jacob told Laban all these things.
13Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
14Laban said to him, “Surely you are my bone and my flesh.” He lived with him for a month.
14Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
15Laban said to Jacob, “Because you are my brother, should you therefore serve me for nothing? Tell me, what will your wages be?”
15Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
16Laban had two daughters. The name of the elder was Leah, and the name of the younger was Rachel.
16Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
17Leah’s eyes were weak, but Rachel was beautiful in form and attractive.
17Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
18Jacob loved Rachel. He said, “I will serve you seven years for Rachel, your younger daughter.”
18Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
19Laban said, “It is better that I give her to you, than that I should give her to another man. Stay with me.”
19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
20Jacob served seven years for Rachel. They seemed to him but a few days, for the love he had for her.
20Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
21Jacob said to Laban, “Give me my wife, for my days are fulfilled, that I may go in to her.”
21Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
22Laban gathered together all the men of the place, and made a feast.
22Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
23It happened in the evening, that he took Leah his daughter, and brought her to him. He went in to her.
23Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
24Laban gave Zilpah his handmaid to his daughter Leah for a handmaid.
24Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
25It happened in the morning that, behold, it was Leah. He said to Laban, “What is this you have done to me? Didn’t I serve with you for Rachel? Why then have you deceived me?”
25Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
26Laban said, “It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
26Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
27Fulfill the week of this one, and we will give you the other also for the service which you will serve with me yet seven other years.”
27La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
28Jacob did so, and fulfilled her week. He gave him Rachel his daughter as wife.
28Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
29Laban gave to Rachel his daughter Bilhah, his handmaid, to be her handmaid.
29Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
30He went in also to Rachel, and he loved also Rachel more than Leah, and served with him yet seven other years.
30Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
31Yahweh saw that Leah was hated, and he opened her womb, but Rachel was barren.
31Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
32Leah conceived, and bore a son, and she named him Reuben. For she said, “Because Yahweh has looked at my affliction. For now my husband will love me.”
32Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.}
33She conceived again, and bore a son, and said, “Because Yahweh has heard that I am hated, he has therefore given me this son also.” She named him Simeon.
33Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.}
34She conceived again, and bore a son. Said, “Now this time will my husband be joined to me, because I have borne him three sons.” Therefore his name was called Levi.
34Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.}
35She conceived again, and bore a son. She said, “This time will I praise Yahweh.” Therefore she named him Judah. Then she stopped bearing.
35Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.}