¹Jacob called to his sons, and said: “Gather yourselves together, that I may tell you that which will happen to you in the days to come.

¹Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.}

²Assemble yourselves, and hear, you sons of Jacob. Listen to Israel, your father.

²Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far!

³“Reuben, you are my firstborn, my might, and the beginning of my strength; excelling in dignity, and excelling in power.

³Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt.

⁴Boiling over as water, you shall not excel; because you went up to your father’s bed, then defiled it. He went up to my couch.

⁴Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op!

⁵“Simeon and Levi are brothers. Their swords are weapons of violence.

⁵Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd.

⁶My soul, don’t come into their council. My glory, don’t be united to their assembly; for in their anger they killed men. In their self-will they hamstrung cattle.

⁶Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.}

⁷Cursed be their anger, for it was fierce; and their wrath, for it was cruel. I will divide them in Jacob, and scatter them in Israel.

⁷Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel.

⁸“Judah, your brothers will praise you. Your hand will be on the neck of your enemies. Your father’s sons will bow down before you.

⁸Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig.

⁹Judah is a lion’s cub. From the prey, my son, you have gone up. He stooped down, he crouched as a lion, as a lioness. Who will rouse him up?

⁹En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham?

¹⁰The scepter will not depart from Judah, nor the ruler’s staff from between his feet, until he comes to whom it belongs. To him will the obedience of the peoples be.

¹⁰Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige.

¹¹Binding his foal to the vine, his donkey’s colt to the choice vine; he has washed his garments in wine, his robes in the blood of grapes.

¹¹Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel.

¹²His eyes will be red with wine, his teeth white with milk.

¹²Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk.

¹³“Zebulun will dwell at the haven of the sea. He will be for a haven of ships. His border will be on Sidon.

¹³Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon.

¹⁴“Issachar is a strong donkey, lying down between the saddlebags.

¹⁴Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn.

¹⁵He saw a resting place, that it was good, the land, that it was pleasant. He bows his shoulder to the burden, and becomes a servant doing forced labor.

¹⁵Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl.

¹⁶“Dan will judge his people, as one of the tribes of Israel.

¹⁶Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer.

¹⁷Dan will be a serpent in the way, an adder in the path, That bites the horse’s heels, so that his rider falls backward.

¹⁷Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover.

¹⁸Efter din frelse bier jeg, Herre!

¹⁹“A troop will press on Gad, but he will press on their heel.

¹⁹Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene.

²⁰“Asher’s food will be rich. He will yield royal dainties.

²⁰Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi.

²¹“Naphtali is a doe set free, who bears beautiful fawns.

²¹Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler.

²²“Joseph is a fruitful vine, a fruitful vine by a spring. His branches run over the wall.

²²Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren.

²³The archers have severely grieved him, shot at him, and persecute him:

²³Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere.

²⁴But his bow remained strong. The arms of his hands were made strong, by the hands of the Mighty One of Jacob, (from there is the shepherd, the stone of Israel),

²⁴Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe,

²⁵even by the God of your father, who will help you; by the Almighty, who will bless you, with blessings of heaven above, blessings of the deep that lies below, blessings of the breasts, and of the womb.

²⁵fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser!

²⁶The blessings of your father have prevailed above the blessings of your ancestors, above the boundaries of the ancient hills. They will be on the head of Joseph, on the crown of the head of him who is separated from his brothers.

²⁶Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre.

²⁷“Benjamin is a ravenous wolf. In the morning he will devour the prey. At evening he will divide the spoil.”

²⁷Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang.

²⁸All these are the twelve tribes of Israel, and this is what their father spoke to them and blessed them. He blessed everyone according to his blessing.

²⁸Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.

²⁹He instructed them, and said to them, “I am to be gathered to my people. Bury me with my fathers in the cave that is in the field of Ephron the Hittite,

²⁹Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark,

³⁰in the cave that is in the field of Machpelah, which is before Mamre, in the land of Canaan, which Abraham bought with the field from Ephron the Hittite as a burial place.

³⁰i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted.

³¹There they buried Abraham and Sarah, his wife. There they buried Isaac and Rebekah, his wife, and there I buried Leah:

³¹Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea,

³²the field and the cave that is therein, which was purchased from the children of Heth.”

³²på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn.

³³When Jacob made an end of charging his sons, he gathered up his feet into the bed, and yielded up the spirit, and was gathered to his people.

³³Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre.