¹The word of Yahweh “Yahweh” is God’s proper Name, sometimes rendered “LORD” (all caps) in other translations. that came to Hosea the son of Beeri, in the days of Uzziah, Jotham, Ahaz, and Hezekiah, kings of Judah, and in the days of Jeroboam the son of Joash, king of Israel.

¹Herrens ord som kom til Hoseas, Be'eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas' sønn, var konge i Israel.

²When Yahweh spoke at first by Hosea, Yahweh said to Hosea, “Go, take for yourself a wife of prostitution and children of unfaithfulness; for the land commits great adultery, forsaking Yahweh.”

²Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.

³So he went and took Gomer the daughter of Diblaim; and she conceived, and bore him a son.

³Da gikk han og ektet Gomer, Dibla'ims datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn.

⁴Yahweh said to him, “Call his name Jezreel; for yet a little while, and I will avenge the blood of Jezreel on the house of Jehu, and will cause the kingdom of the house of Israel to cease.

⁴Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus;

⁵It will happen in that day that I will break the bow of Israel in the valley of Jezreel.”

⁵og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre'els dal.

⁶She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, “Call her name Lo-Ruhamah Lo-Ruhamah means “not loved.” ; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.

⁶Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama*! For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem; {* den som ikke fÃ¥r miskunn.}

⁷But I will have mercy on the house of Judah, and will save them by Yahweh their God The Hebrew word rendered “God” is “Elohim.” , and will not save them by bow, sword, battle, horses, or horsemen.”

⁷men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

⁸Now when she had weaned Lo-Ruhamah, she conceived, and bore a son.

⁸Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.

⁹He said, “Call his name Lo-Ammi Lo-Ammi means “not my people” ; for you are not my people, and I will not be yours.

⁹Og han sa: Kall ham Lo-Ammi*! For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. {* ikke mitt folk.}

¹⁰Yet the number of the children of Israel will be as the sand of the sea, which can’t be measured nor numbered; and it will come to pass that, in the place where it was said to them, ‘You are not my people,’ they will be called ‘sons of the living God.’

¹⁰Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!

¹¹The children of Judah and the children of Israel will be gathered together, and they will appoint themselves one head, and will go up from the land; for great will be the day of Jezreel.

¹¹Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre'els dag.