¹“Comfort, comfort my people,” says your God.

¹Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.

²“Speak comfortably to Jerusalem; and call out to her that her warfare is accomplished, that her iniquity is pardoned, that she has received of Yahweh’s hand double for all her sins.”

²Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.

³The voice of one who calls out, “Prepare the way of Yahweh in the wilderness! Make a level highway in the desert for our God.

³Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!

⁴Every valley shall be exalted, and every mountain and hill shall be made low. The uneven shall be made level, and the rough places a plain.

⁴Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.

⁵The glory of Yahweh shall be revealed, and all flesh shall see it together; for the mouth of Yahweh has spoken it.”

⁵Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.

⁶The voice of one saying, “Cry!” One said, “What shall I cry?” “All flesh is like grass, and all its glory is like the flower of the field.

⁶Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.

⁷The grass withers, the flower fades, because Yahweh’s breath blows on it. Surely the people are like grass.

⁷Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.

⁸The grass withers, the flower fades; but the word of our God stands forever.”

⁸Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.

⁹You who tell good news to Zion, go up on a high mountain. You who tell good news to Jerusalem, lift up your voice with strength. Lift it up. Don’t be afraid. Say to the cities of Judah, “Behold, your God!”

⁹Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!

¹⁰Behold, the Lord Yahweh will come as a mighty one, and his arm will rule for him. Behold, his reward is with him, and his recompense before him.

¹⁰Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.

¹¹He will feed his flock like a shepherd. He will gather the lambs in his arm, and carry them in his bosom. He will gently lead those who have their young.

¹¹Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.

¹²Who has measured the waters in the hollow of his hand, and marked off the sky with his span, and calculated the dust of the earth in a measure, and weighed the mountains in scales, and the hills in a balance?

¹²Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?

¹³Who has directed the Spirit of Yahweh, or has taught him as his counselor?

¹³Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?

¹⁴Who did he take counsel with, and who instructed him, and taught him in the path of justice, and taught him knowledge, and showed him the way of understanding?

¹⁴Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?

¹⁵Behold, the nations are like a drop in a bucket, and are regarded as a speck of dust on a balance. Behold, he lifts up the islands like a very little thing.

¹⁵Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.}

¹⁶Lebanon is not sufficient to burn, nor its animals sufficient for a burnt offering.

¹⁶Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.

¹⁷All the nations are like nothing before him. They are regarded by him as less than nothing, and vanity.

¹⁷Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.

¹⁸To whom then will you liken God? Or what likeness will you compare to him?

¹⁸Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?

¹⁹A workman has cast an image, and the goldsmith overlays it with gold, and casts silver chains for it.

¹⁹Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.

²⁰He who is too impoverished for such an offering chooses a tree that will not rot. He seeks a skillful workman to set up an engraved image for him that will not be moved.

²⁰Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt.

²¹Haven’t you known? Haven’t you heard, yet? Haven’t you been told from the beginning? Haven’t you understood from the foundations of the earth?

²¹Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?

²²It is he who sits above the circle of the earth, and its inhabitants are like grasshoppers; who stretches out the heavens like a curtain, and spreads them out like a tent to dwell in;

²²Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,

²³who brings princes to nothing; who makes the judges of the earth like meaningless.

²³den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;

²⁴They are planted scarcely. They are sown scarcely. Their stock has scarcely taken root in the ground. He merely blows on them, and they wither, and the whirlwind takes them away as stubble.

²⁴neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.

²⁵“To whom then will you liken me? Who is my equal?” says the Holy One.

²⁵Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.

²⁶Lift up your eyes on high, and see who has created these, who brings out their army by number. He calls them all by name. by the greatness of his might, and because he is strong in power, Not one is lacking.

²⁶Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.

²⁷Why do you say, Jacob, and speak, Israel, “My way is hidden from Yahweh, and the justice due me is disregarded by my God?”

²⁷Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?

²⁸Haven’t you known? Haven’t you heard? The everlasting God, Yahweh, The Creator of the ends of the earth, doesn’t faint. He isn’t weary. His understanding is unsearchable.

²⁸Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.

²⁹He gives power to the weak. He increases the strength of him who has no might.

²⁹Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

³⁰Even the youths faint and get weary, and the young men utterly fall;

³⁰Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.

³¹But those who wait for Yahweh will renew their strength. They will mount up with wings like eagles. They will run, and not be weary. They will walk, and not faint.

³¹Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.