¹But now thus says Yahweh who created you, Jacob, and he who formed you, Israel: “Don’t be afraid, for I have redeemed you. I have called you by your name. You are mine.

¹Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.

²When you pass through the waters, I will be with you; and through the rivers, they will not overflow you. When you walk through the fire, you will not be burned, and flame will not scorch you.

²Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;

³For I am Yahweh your God, the Holy One of Israel, your Savior. I have given Egypt as your ransom, Ethiopia and Seba in your place.

³for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.

⁴Since you have been precious and honored in my sight, and I have loved you; therefore I will give people in your place, and nations instead of your life.

⁴Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.

⁵Don’t be afraid; for I am with you. I will bring your seed from the east, and gather you from the west.

⁵Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig.

⁶I will tell the north, ‘Give them up!’ and tell the south, ‘Don’t hold them back! Bring my sons from far, and my daughters from the ends of the earth—

⁶Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende,

⁷everyone who is called by my name, and whom I have created for my glory, whom I have formed, yes, whom I have made.’”

⁷hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.

⁸Bring out the blind people who have eyes, and the deaf who have ears.

⁸For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!

⁹Let all the nations be gathered together, and let the peoples be assembled. Who among them can declare this, and show us former things? Let them bring their witnesses, that they may be justified; or let them hear, and say, “That is true.”

⁹La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! / {* avgudene.} / {** JES 43, 5 fg.} / {*** JES 41, 22.}

¹⁰“You are my witnesses,” says Yahweh, “With my servant whom I have chosen; that you may know and believe me, and understand that I am he. Before me there was no God formed, neither will there be after me.

¹⁰I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / {* 5MO 32, 39.}

¹¹I myself am Yahweh; and besides me there is no savior.

¹¹Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser.

¹²I have declared, I have saved, and I have shown; and there was no strange god among you. Therefore you are my witnesses,” says Yahweh, “and I am God.

¹²Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud.

¹³Yes, since the day was I am he; and there is no one who can deliver out of my hand. I will work, and who can hinder it?”

¹³Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?

¹⁴Thus says Yahweh, your Redeemer, the Holy One of Israel: “For your sake, I have sent to Babylon, and I will bring all of them down as fugitives, even the Chaldeans, in the ships of their rejoicing.

¹⁴Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.

¹⁵I am Yahweh, your Holy One, the Creator of Israel, your King.”

¹⁵Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.

¹⁶Thus says Yahweh, who makes a way in the sea, and a path in the mighty waters;

¹⁶Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann,

¹⁷who brings forth the chariot and horse, the army and the mighty man (they lie down together, they shall not rise; they are extinct, they are quenched like a wick):

¹⁷som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - :

¹⁸“Don’t remember the former things, and don’t consider the things of old.

¹⁸Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!

¹⁹Behold, I will do a new thing. It springs forth now. Don’t you know it? I will even make a way in the wilderness, and rivers in the desert.

¹⁹Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

²⁰The animals of the field shall honor me, the jackals and the ostriches; because I give water in the wilderness and rivers in the desert, to give drink to my people, my chosen,

²⁰Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.

²¹the people which I formed for myself, that they might set forth my praise.

²¹Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.

²²Yet you have not called on me, Jacob; but you have been weary of me, Israel.

²²Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel!

²³You have not brought me of your sheep for burnt offerings; neither have you honored me with your sacrifices. I have not burdened you with offerings, nor wearied you with frankincense.

²³Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak.

²⁴You have bought me no sweet cane with money, nor have you filled me with the fat of your sacrifices; but you have burdened me with your sins. You have wearied me with your iniquities.

²⁴Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / {* 2MO 30, 23.}

²⁵I, even I, am he who blots out your transgressions for my own sake; and I will not remember your sins.

²⁵Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.

²⁶Put me in remembrance. Let us plead together. Set forth your case, that you may be justified.

²⁶Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / {* om det du har gjort for mig.}

²⁷Your first father sinned, and your teachers have transgressed against me.

²⁷Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig;

²⁸Therefore I will profane the princes of the sanctuary; and I will make Jacob a curse, and Israel an insult.”

²⁸så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.