¹The word which came to Jeremiah from Yahweh, saying,

¹Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:

²Arise, and go down to the potter’s house, and there I will cause you to hear my words.

²Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord.

³Then I went down to the potter’s house, and behold, he was making a work on the wheels.

³Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven;

⁴When the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.

⁴og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det.

⁵Then the word of Yahweh came to me, saying,

⁵Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

⁶House of Israel, can’t I do with you as this potter? says Yahweh. Behold, as the clay in the potter’s hand, so are you in my hand, house of Israel.

⁶Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus!

⁷At what instant I shall speak concerning a nation, and concerning a kingdom, to pluck up and to break down and to destroy it;

⁷En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge;

⁸if that nation, concerning which I have spoken, turn from their evil, I will repent of the evil that I thought to do to them.

⁸men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

⁹At what instant I shall speak concerning a nation, and concerning a kingdom, to build and to plant it;

⁹Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante;

¹⁰if they do that which is evil in my sight, that they not obey my voice, then I will repent of the good, with which I said I would benefit them.

¹⁰men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det.

¹¹Now therefore, speak to the men of Judah, and to the inhabitants of Jerusalem, saying, Thus says Yahweh: Behold, I frame evil against you, and devise a device against you: return you now everyone from his evil way, and amend your ways and your doings.

¹¹Og si nu til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for eder og uttenker et ondt råd mot eder; vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders veier og eders gjerninger!

¹²But they say, It is in vain; for we will walk after our own devices, and we will do everyone after the stubbornness of his evil heart.

¹²Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte.

¹³Therefore thus says Yahweh: Ask now among the nations, who has heard such things; the virgin of Israel has done a very horrible thing.

¹³Derfor sier Herren så: Spør blandt hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort.

¹⁴Shall the snow of Lebanon fail from the rock of the field? Shall the cold waters that flow down from afar be dried up?

¹⁴Mon Libanons sne går bort på det høie fjell? Eller uttørkes de fremmede, kjølige, rinnende vann?

¹⁵For my people have forgotten me, they have burned incense to false gods; and they have been made to stumble in their ways, in the ancient paths, to walk in byways, in a way not built up;

¹⁵Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,

¹⁶to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.

¹⁶og således gjorde de sitt land til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi, skal forferdes og ryste på hodet.

¹⁷I will scatter them as with an east wind before the enemy; I will show them the back, and not the face, in the day of their calamity.

¹⁷Som østenvinden vil jeg adsprede dem for fiendens åsyn; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkes dag.

¹⁸Then they said, Come, and let us devise devices against Jeremiah; for the law shall not perish from the priest, nor counsel from the wise, nor the word from the prophet. Come, and let us strike him with the tongue, and let us not give heed to any of his words.

¹⁸Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord!

¹⁹Give heed to me, Yahweh, and listen to the voice of those who contend with me.

¹⁹Akt på mig, Herre, og hør hvorledes de strider mot mig!

²⁰Shall evil be recompensed for good? for they have dug a pit for my soul. Remember how I stood before you to speak good for them, to turn away your wrath from them.

²⁰Skal en gjengjelde godt med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem!

²¹Therefore deliver up their children to the famine, and give them over to the power of the sword; and let their wives become childless, and widows; and let their men be slain of death, and their young men struck of the sword in battle.

²¹Gi derfor deres barn til hungeren, og overgi dem selv i sverdets vold, og la deres hustruer bli barnløse og enker, og deres menn bli drept av pesten, deres ungdom bli slått ihjel av sverdet i krigen!

²²Let a cry be heard from their houses, when you shall bring a troop suddenly on them; for they have dug a pit to take me, and hid snares for my feet.

²²La skrik bli hørt fra deres hus, når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange mig og lagt skjulte snarer for mine føtter.

²³Yet, Yahweh, you know all their counsel against me to kill me; don’t forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger.

²³Men du, Herre, kjenner alle deres onde råd mot mitt liv; forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid!