¹“Run back and forth through the streets of Jerusalem, and see now, and know, and seek in the broad places of it, if you can find a man, if there are any who does justly, who seeks truth; and I will pardon her.

¹Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.

²Though they say, ‘As Yahweh lives;’ surely they swear falsely.”

²Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.

³O Yahweh, don’t your eyes look on truth? You have stricken them, but they were not grieved. You have consumed them, but they have refused to receive correction. They have made their faces harder than a rock. They have refused to return.

³Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.

⁴Then I said, “Surely these are poor. They are foolish; for they don’t know the way of Yahweh, nor the law of their God.

⁴Da sa jeg: Det er bare småfolk*; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett; / {* som har båret sig således at; JER 5, 3.}

⁵I will go to the great men, and will speak to them; for they know the way of Yahweh, and the law of their God.” But these with one accord have broken the yoke, and burst the bonds.

⁵jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.

⁶Therefore a lion out of the forest shall kill them, a wolf of the evenings shall destroy them, a leopard shall watch against their cities; everyone who goes out there shall be torn in pieces; because their transgressions are many, and their backsliding is increased.

⁶Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.

⁷“How can I pardon you? Your children have forsaken me, and sworn by what are no gods. When I had fed them to the full, they committed adultery, and assembled themselves in troops at the prostitutes’ houses.

⁷Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.

⁸They were as fed horses roaming at large: everyone neighed after his neighbor’s wife.

⁸Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.

⁹Shouldn’t I punish them for these things?” says Yahweh; “and shouldn’t my soul be avenged on such a nation as this?

⁹Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?

¹⁰“Go up on her walls, and destroy; but don’t make a full end. Take away her branches; for they are not Yahweh’s.

¹⁰Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!

¹¹For the house of Israel and the house of Judah have dealt very treacherously against me,” says Yahweh.

¹¹For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.

¹²They have denied Yahweh, and said, “It is not he; neither shall evil come on us; neither shall we see sword nor famine.

¹²De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,

¹³The prophets shall become wind, and the word is not in them. Thus shall it be done to them.”

¹³og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.

¹⁴Therefore thus says Yahweh, the God of Armies, “Because you speak this word, behold, I will make my words in your mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.

¹⁴Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.

¹⁵Behold, I will bring a nation on you from far, house of Israel,” says Yahweh. “It is a mighty nation. It is an ancient nation, a nation whose language you don’t know, neither understand what they say.

¹⁵Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.

¹⁶Their quiver is an open tomb, they are all mighty men.

¹⁶Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.

¹⁷They shall eat up your harvest, and your bread, which your sons and your daughters should eat. They shall eat up your flocks and your herds. They shall eat up your vines and your fig trees. They shall beat down your fortified cities, in which you trust, with the sword.

¹⁷Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.

¹⁸“But even in those days,” says Yahweh, “I will not make a full end with you.

¹⁸Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.

¹⁹It will happen, when you say, ‘Why has Yahweh our God done all these things to us?’ Then you shall say to them, ‘Just like you have forsaken me, and served foreign gods in your land, so you shall serve strangers in a land that is not yours.’

¹⁹Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.

²⁰“Declare this in the house of Jacob, and publish it in Judah, saying,

²⁰Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:

²¹‘Hear now this, foolish people, and without understanding; who have eyes, and don’t see; who have ears, and don’t hear:

²¹Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!

²²Don’t you fear me?’ says Yahweh ‘Won’t you tremble at my presence, who have placed the sand for the bound of the sea, by a perpetual decree, that it can’t pass it? and though its waves toss themselves, yet they can’t prevail; though they roar, yet they can’t pass over it.’

²²Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.

²³“But this people has a revolting and a rebellious heart; they have revolted and gone.

²³Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.

²⁴Neither do they say in their heart, ‘Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.’

²⁴Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!

²⁵“Your iniquities have turned away these things, and your sins have withheld good from you.

²⁵Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.

²⁶For among my people are found wicked men. They watch, as fowlers lie in wait. They set a trap. They catch men.

²⁶For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.

²⁷As a cage is full of birds, so are their houses full of deceit. Therefore they have become great, and grew rich.

²⁷Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.

²⁸They have grown fat. They shine; yes, they excell in deeds of wickedness. They don’t plead the cause, the cause of the fatherless, that they may prosper; and they don’t judge the right of the needy.

²⁸De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.

²⁹“Shall I not punish for these things?” says Yahweh. “Shall not my soul be avenged on such a nation as this?

²⁹Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?

³⁰“An astonishing and horrible thing has happened in the land.

³⁰Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;

³¹The prophets prophesy falsely, and the priests rule by their own authority; and my people love to have it so. What will you do in the end of it?

³¹profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?